Nattoget

Du sitter på toget og stirrer ut i lufta. Eller du later som du stirrer ut i lufta, egentlig sitter du og studerer menneskene som sitter rundt deg. Noen sover, noen leser, en ser på film på en pc, en trønderberte sitter og skravler hull i huet på typen sin. En annen sitter tilsynelatende og gjør det samme som deg; ser seg rundt og tyvlytter på samtaler.

Det der med tyvlytting har blitt mye lettere etter at de store hodetelefonene ble allemannseie. Alle regner automatisk med at du ikke hører en dritt, siden de antar at størrelsen på hodetelefonene er proporsjonal med volumet på musikken. De tror du sitter med musikk på full guffe og aner ikke at Ipoden din har lada ut for lenge siden, og at du bare sitter med de på fordi du liker den likgyldige ”forkledningen” de gir deg.

Har du lagt merke til hvor avslappede folk blir når de reiser kollektivt på kveldstid? Tåfisbefengte sko slenges av og sprer vondt lukt over seterad etter seterad. Tøffe ungdommer tar fram hjerteputer. Blazer-kledde foretningskvinner sover med stresskofferten på fanget og sikkelet hengende ut av kjeften.

Det er utrolig mye rare sovevaner der ute, så om du skulle være sånn som meg, som overhode ikke får sove på nattoget, anbefaler jeg deg å ta en tur nedover midtgangen. Underholdningsverdien av å smugkikke på de sovende er undervurdert! Du kommer til å bli overrasket over hvor mange som fortsatt sover med totten i munnen ;)

La russen være i fred!

Nå tenkte jeg at jeg skulle være litt forut for min tid og skrive et innlegg om russetiden, før den virkelig setter i gang og alle skriver om det.

For å gjøre det helt klart med en gang, jeg elsker russetiden! Jeg syns det er en helt fantastisk tradisjon på høyde med karnevalet i Rio. Denne over hundre år gamle tradisjonen som er helt unik for Norge har dessverre fått unødig mye pepper. Ja det blir masse støy, skader, bråk, fyll og store pengesummer som forsvinner på kort tid. Men er det ikke verdt det? Fortjener ikke avgangselevene å feire seg selv?

Svaret er selvfølgelig ja! Det er klart de gjør det! De har endelig fullført 13 års skolegang og er lykkelig uvitende om at de fleste av dem skal slite seg gjennom 3 år til, minst. Vert eneste år står det side opp og side ned i avisene med drittslengig om russen. Greit jeg forstår at det ikke er så gøy og ligge våken til dunk, dunk musikk hele natta, men litt tålmodighet må det da gå an å ha? Det er tross alt bare snakk om 3 uker i løpet av et helt år. Tre av 52 uker, er det virkelig SÅ ille? De fleste har jo vært russ selv, husker de ikke hvordan det var? Er det ikke bedre at ungdommene fester og skråler i et par uker for å så å bli ferdig med det?

Russetiden er den nye markeringen på overgangen inn i det voksne liv. For det er etter videregående du virkelig må begynne å ta dine egne valg og mange flytter hjemmefra for første gang. Snart skal de ut i den store vide verden og klare seg uten mamma og pappa. Oppdage hvor dyrt det er å kjøpe mat og hvor kjipt det er å måtte lage middag hver dag. Hvilken bedre måte å komme i gang med det ansvarlige voksenlivet enn en ekstrem fyllekule!?

For å komme til poenget med dette innlegget: LA RUSSEN VÆRE I FRED! Stadig kommer det nye regler og forskrifter fra både politikere, skolene og politiet, som skal forsøke å legge en demper på feiringa for den festklare russen. La nå russen få ha det gøy. La dem bli overstadig beruset, havne i fylleslagsmål og terrorisere yngre elever. Det er tradisjon for faen! Når det ikke hjalp å flytte russetiden til før avsluttende eksamen, så er det ingenting som hjelper. Innse det. Russetiden kommer aldri til å forsvinne, så lær å leve med den!

En gammel dame på rulleskøyter

En gammel dame på rulleskøyter kjørte forbi meg mens jeg rusla nedover gata i dag. Wow! Tenkte jeg, det der er jo helt vilt! For dette var en ordentlig gammel dame, sikkert i 70-årene ett sted, og her cruisa hun forbi meg på rollerblades! Det verste var at hun var god også. Noe så tøft!

Så akkurat der å da bestemte jeg meg for at sånn skal jeg bli når jeg blir gammel også. Hvem har sakt at man behøver å benke seg inn på et gamlehjem å sitte der å strikke og stirre i veggen. Rollerblades-dama er ikke den eneste av sitt slag, jeg har sett flere gamle mennesker den siste tiden som velger å gjøre noe helt annet enn det man forventer at folk på den alderen skal gjøre. Mange så kanskje ”popping grandpa” delta på Norske talenter. Her har vi en fyr som bestemmer seg for å kaste seg ut i noe helt nytt, og gjør det med stil. Jeg syns det er skikkelig tøft av han. Det er klart at det han driver med er ikke noe for alle på den alderen. Du må tross alt ha helsa til det også. Men jeg tror det handler mye om dette med å føle seg ung. Det er nok det som er nøkkelordet her. The popping grandpa kunne gjort det jeg tror mange andre gjør, nemlig å si: Nei, det er jeg for gammel til. Det tror jeg er det dummeste du kan si, for tror du at du er for gammel, så blir du for gammel også. Som det stod på russekortet mitt:

”Du slutter ikke å leke fordi du blir gammel, du blir gammel fordi du slutter å leke!”

Det er sikkert mange av deres gjevnaldrende som ser ned på disse sprøe gamlingene som prøver seg på sånne ”ungdomsaktiviteter”, men det beviser bare at man aldri blir for gammel til å gå sine egne veier. Go spreke gamlinger! :D

Ond Humor

Jeg elsker ond humor. Det er rett å slett helt fantastisk. Heldigvis blir det stadig mer av det å se på TV. Vekk er den hjemmekoselige familiehumoren i ”Mot i brøstet”. Ikke ta meg feil, jeg digga Mot i brøstet da jeg var liten, men har dere sett på reprisene som går for tiden? Jeg blir rett å slett flau, det er jo latterlig dårlig! Men heldigvis hører disse seriene til en svunnet tid. Nå er det ondskapen som rår. Et herlig eksempel på dette er serien ”House” som dessverre er blitt degradert til å bare gå på Nrk3. Tragisk, men sånn er det. Heldigvis trenger man ikke tv lenger, siden vi er velsignet med gratis nedlastning fra piratebay!




House kan beskrives som den herlige kombinasjonen CSI møter Scrubs, sjekk det ut!

Sherpaer - uetisk?

Er det ikke gøy å være god? Ikke noe slår den mestingsfølelsen man får når man endelig har klart noe vanskelig. Det er nesten som en rus i seg selv. Det er vel nettopp derfor vi gjør sånne vanskelige ting? Hvorfor skulle folk eller gidde å risikere livet sitt på å klatre opp på Mount Everest, eller slepe seg over Grønland? Greit, nå har jeg egentlig aldri skjønt meg på disse folkene som gjør dette uansett, men det må da være noe av grunnen? Jeg mener, det kan da umulig være frostbitt og koldbrann som frister. Eller er de folka som gjør dette en gjeng med sadoer som nyter smerte? Ikke vet jeg.

Men så har du de menneskene som gjør dette, ikke for rusen av å ha fått til noe vanskelig, men som har det som jobb. Jeg snakker selvfølgelig om sherpaene. Sherpaer er (stort sett) lokale folk som tar betalt for å guide og bære utstyret til vågale vestlige klatrerne. Vanligvis ikke helt opp naturligvis, det er tross alt bare den stolte hvite mann som skal få æren av å bestige toppen. I det siste har det dukket opp spørsmål om hvor etisk riktig dette egentlig er.

Hva er det som er så ille med det da? Lurer du kanskje.
Mange argumenterer med at dette tross alt er frivillig, det er ingen som tvinger Sherpaene til å ta disse jobbene. Men spørsmålet blir da: Hva er tvang? Hvis de ikke skal ta disse jobbene, hva skal de gjøre da? Jobb må de jo ha, og det er ikke akkurat flust av jobber å oppdrive i området. Men hva er alternativet da? Hvis fjellklatrerne bestemmer seg på etisk grunnlag at de ikke lenger skal kjøpe sherpaenes tjenester, hva skal sherpaene gjøre da? Selv om det er en helseseskadelig og farlig jobb, så er det vel bedre det, enn at de sulter. Er det ikke?

Flytte for å få jobb?

I disse økonomisk trange tidene, ville du ha flyttet for å få deg en jobb?
Si at du har mista jobben på grunn av nedskjæringer og du går til nav for å få dagpenger. Nå snakker vi ikke om en deltidsjobb etter skoletid, men at du jobber heltid, har boliglån og kanskje stasjonsvogn og unger. Med andre ord full pakke.

Når du da endelig manner deg opp til å gjennomgå den nedverdigelsen mange syns det er, og går ned på NAV for å tigge penger. Alt går i orden, pengene kommer inn og nav setter i gang med å lete etter en jobb til deg. Etter en stund får du beskjed om at de har funnet en jobb til deg. Du er kvalifisert for jobben og alt er bra. Helt til de forteller deg at jobben tilfeldigvis er i Mo i Rana, sånn ca. 100 mil unna der du bor i dag.

Helt uaktuelt! Sier du. Du liker deg der du bor, kona har jobben sin der og det er der barna går på skole og har alle vennene sine. Vel, sier NAV. Da kutter vi dagpengene dine, så kan du ha det så godt! Nei, tenker du nå, det ville jo aldri skjedd, men der tar du feil. Når du får dagpenger fra NAV, er du nemlig nødt til å ta den første og beste jobben de tilbyr deg, uavhengig av hvor i landet den måtte være. Uhørt eller hva?

Men neida, nå går FRP ut å sier at NAV ansatte ikke benytter seg av denne regelen ofte nok! At den benyttes for liberalt. LIBERALT! Når ble offentlige instanser kjent for å være for liberale!? I 2008 fikk 1700 personer stanset dagpengene fordi de ikke ville flytte.
En amerikaner ville sannsynligvis ikke syns dette hadde vert et urimelig krav, men så er vel ikke akkurat amerikanske tilstander noe å trakte etter heller.
Er det virkelig sånn vi vil ha det her i Norge?

http://www.aftenposten.no/jobb/article3012897.ece

Charles Manson

Noen får grøssninger bare av å høre navnet. Andre forbinder det med Marylin Manson (og får kanskje frysninger fordet?) At folk forbinder det med Marylin Manson er jo egentlig ikke så rart siden han tross alt har lånt artistnavnet sitt fra Charles Manson. Marylin har han tatt etter Marilyn Monroe. Makabert ikkesant?

Men dette innlegget skal ikke handle om artisten Manson, det skal handle om den verdenskjente massemorderen Charles Manson. Eller, teknisk sett er han ikke en massemorder i den vanlige forstanden, siden han personlig ikke utførte et eneste drap, han var derimot selve hjernen bak.

Charles manson er gal, det er det ikke noe tvil om, det kan et raskt søk på youtube bekrefte. Ja, for han er fortsatt i live, han søkte faktisk om prøveløslatelse sist i 2007! Han sitter inne for å ha manipulerte en gjeng uskyldige hippier til å begå flere bestilaske drap. Charles Manson og hans ”familie” var hippietiden gone bad. Mitt i "kjærlighetens sommer" i 1969 stod de bak drapet på til sammen 9 personer. I dagens samfunn er vanligvis ikke massemordere så spennende leger, men allikevel har Manson saken klart å holde interessen oppe. Hvorfor det?

Jo, jeg tror det er på grunn av måten det skjedde og historien bak. For oss kan det som på den tiden ble omtalt som bestiale drap, virke ganske tamt. Ja de drepte en del folk, knivstakk hver person flere hundre ganger og skrev merkelige ting på veggene med blod fra ofrene. Men etter å ha sett et par skrekkfilmer og noen CSI episoder mister dette litt av sjokk-effekten. Det som virkelig gjør dette skremmende er at dette skjedde midt i kjærlighetens sommer. I hippitiden da alle var venner og verden var omslørt i en fargerik hasjrøyk-tåke. Manson var feil man på feil tid. Eller sett fra hans synspunkt, rett man til rett tid. Hippitiden åpnet opp og ga muligheter for en mann som Manson. I en tid full av mange håpefulle og godtroende ungdommer på leting etter en leder, var det ikke noe problem for Manson å skaffe seg en gruppe følgere.

Disse følgerne ble etterhvert kaldt ”familien”. De levde sammen i et lykkelig kollektiv, der Manson skaffet dem så mye syre som de bare kunne drømme om. Store deler av tiden gikk med på å innplente Mansons tanker og ideer i hodene deres, mens de befant seg i en evigvarende syrerus. Sakte men sikkert opparbeider han seg fullstendig kontroll over dem, der de lever i sin egen isolerte Manson verden. Så langt høres kanskje alt ganske bra ut? De er vertfall lykkelige. Men så kommer dette med disse drapene da. Hva driver en mann til å utnytte godtroende unge til å gjøre noe så forferdelig? At han vokste opp med en prostituert mor? For deretter å bli flyttet til sin strengt religiøse tante og onkel? Eller var det ungdomstiden i fengsel? Eller kanskje historien rett å slett handler om en ung man som fikk alle sine drømmer knust? Da musikkkarrieren hans gikk i dass?

Manson var nemlig en gang i tiden et håpefullt musikerspire som drev med folkemusikk. Høydepunktet i karrieren var da han fikk varme opp for Beach Boys. Er det ikke sykt å tenke på? Dette er selvfølgelig noe Beach Boys ikke er så stolte av i dag, men tenkt dere det, hadde han ikke valgt å gå ned den gale veien, kunne kanskje denne sinnsyke massemordere endt opp som et musikk idol!

Kan du se det for deg?

Ikke? Isåfall kan du høre det her!

************************************************************************************

Hva tror dere? Hva får en mann til å gjøre noe sånt? Er det så enkelt som at mannen rett å slett er gal?