Er det ikke gøy å være god? Ikke noe slår den mestingsfølelsen man får når man endelig har klart noe vanskelig. Det er nesten som en rus i seg selv. Det er vel nettopp derfor vi gjør sånne vanskelige ting? Hvorfor skulle folk eller gidde å risikere livet sitt på å klatre opp på Mount Everest, eller slepe seg over Grønland? Greit, nå har jeg egentlig aldri skjønt meg på disse folkene som gjør dette uansett, men det må da være noe av grunnen? Jeg mener, det kan da umulig være frostbitt og koldbrann som frister. Eller er de folka som gjør dette en gjeng med sadoer som nyter smerte? Ikke vet jeg. 
Men så har du de menneskene som gjør dette, ikke for rusen av å ha fått til noe vanskelig, men som har det som jobb. Jeg snakker selvfølgelig om sherpaene. Sherpaer er (stort sett) lokale folk som tar betalt for å guide og bære utstyret til vågale vestlige klatrerne. Vanligvis ikke helt opp naturligvis, det er tross alt bare den stolte hvite mann som skal få æren av å bestige toppen. I det siste har det dukket opp spørsmål om hvor etisk riktig dette egentlig er.
Hva er det som er så ille med det da? Lurer du kanskje.
Mange argumenterer med at dette tross alt er frivillig, det er ingen som tvinger Sherpaene til å ta disse jobbene. Men spørsmålet blir da: Hva er tvang? Hvis de ikke skal ta disse jobbene, hva skal de gjøre da? Jobb må de jo ha, og det er ikke akkurat flust av jobber å oppdrive i området. Men hva er alternativet da? Hvis fjellklatrerne bestemmer seg på etisk grunnlag at de ikke lenger skal kjøpe sherpaenes tjenester, hva skal sherpaene gjøre da? Selv om det er en helseseskadelig og farlig jobb, så er det vel bedre det, enn at de sulter. Er det ikke?
Innlegg
Tja, er jo mange i sånne områder som lever av gårdbruk i liten skala, sånne som dyrker til seg selv og sin families bruk. Det er en mulighet. Og i alle tilfelle er det ikke så veldig mye å bruke penger på i sånne avsides fjellområder..
SvarSlettEr jo samme greiene som folk som arbeider med f. eks. industrivask. Mange sånne jobber er "forbeholdt" folk med liten eller ingen utdanning, og som ikke har annet valg. De er utsatt for sterke kjemikalier osv. hele tiden. Og dette i urbane strøk i den vestlige verden... Så hvor går grensa for utnyttelse og uetiske jobber?
Jeg gjør ting fordi jeg elsker spenning, og spenning gir meg et kick. Og den følelsen av at du har turt noe spesielt, den går det ikke ann å beskrive :)
SvarSlettDet eneste som er av betydning er at de gjør det frivillig. Ved at de gjør det frivillig betyr det at de har satt risikoen knyttet til klatringen opp mot den langt lavere betalingen de får for landbruk i disse områdene.
SvarSlettDet som _er_ frekt er å behandle disse menneskene som barn som ikke klarer og ta riktige beslutninger om eget liv. Ting som muligheten til å sende barna på skolen, skaffe seg et ordentlig sted å bo, bedre kosthold osv, er nok for mange langt viktigere enn de potensielle farene for mange.
Jeg vet i hvert fall at jeg selv hadde vært villig til å ta endel risiko for å oppnå det som er viktigst for meg, og hadde blitt rasende hvis dette hadde blitt forhindret pga. godtroende rikinger som ville "mitt beste".
Jeg nekter å kommentere på flere av innleggene dine nå, jeg skal jo legge meg! Må fortsette i morgen:D
SvarSlett