Havets hemmeligheter

Vet du hva som finnes bak horisonten eller skjuler seg i havets dyp?
Visste du at over 90% av havene i verden er ”uoppdaget”. Som i at de ikke har blitt undersøkt. I 2006 hadde vi utforsket ca.5 prosent av havet. Er ikke det helt utrolig å tenke på!? Akkurat den korte lille visste du at’n der er nok til å holde fantasien min gående i en halv evighet. Tenk på alt det som kan finnes på havet bunn som vi ikke har den fjerneste anelse om at eksisterer i det hele tatt. Havfruer, monstre, Atlantis? Hvem vet!

Sannsynligvis er nok svaret langt mindre fantasifullt, men det betyr ikke at det ikke finnes spennende skapninger der nede. Kjempeblekksprutene for eksempel. Det har oppgjennom de siste hundre årene kun blitt funnet et par eksemplarer av denne gigantiske blekksprutrasen. Den største som har blitt funnet var hele 10 meter lang og veide 450 kilo! Ingen vet helt hvor disse kommer fra, hvor de holder til eller hvor mange det finnes av dem. De har heller aldri blitt ”observert”. Det eneste vi vet om de har vi funnet ut gjennom de få døde eksemplarene som har blitt funnet. Kanskje har du vert i nærheten av en. En vakker sommerdag mens du svømte uten for båten, fortærte kanskje en kjempeblekksprut ett bytte 50 m under deg. Ekkelt å tenke på ikke sant? Kanskje finnes det flere kjempedyr langt under havets overflate som vi ikke vet om. Det er litt morsomt å tenke på at vi har sendt mennesker for å utforske månen, men vi har enda ikke giddet å utforske vår egen bakhage.

Om det kanskje ikke finnes så mange skumle monstre der nede, kan det godt hende det finnes andre spennende ting der nede. Løsningen på AIDS gåten. Eller kanskje en kur mot kreft. Eller hva med et lønnsomt og miljøvennlig alternativ til olje? Kanskje vi i Norge med vår lange kyst linje sitter på enda en gullgruve som befinner seg på havets bunn.

Et enda kjipere svar på hva som kan finnes der nede, er noe så kjedelig som ingenting. Det er bare vissheten om at det er uoppdaget som gjør det så spennende. Så kanskje det er likegreit at alle havene ikke undersøkes. Tenk så kjedelig det blir når det ikke er noe igjen på jorda å oppdage!

Streetart

Dette inlegget er en ren hyllest til streetart.

Jeg syns dette er en utrolig kul og vakker kunst form. Norge er faktsisk så heldige at vi har to utrolig flinke artiser innen denne sjangeren, nemlig Dolk og Pøbel. Diskusjonen rundt denne kunstformen har gått i så å si alle land, er det kunst eller er det hærverk?

Jeg tror den eneste grunnen til at dette kunne blitt kalt hærverk er at folk blander det med tagging, noe det overhode ikke er. Heldigvis har de fleste etterhvert insett dette og flere av streetart artistene blir i dag leid inn til forkjellige byer verden over for å pynte opp kjedelige fasader. Å hva er så galt med å ville gi folk litt farge i tilværelsen? Dessuten har mye av denne kunsten et budskap, noe som forhåpentligvis er med på å få folk til å stoppe opp å tenke. Noe som i seg selv er fantastisk.

Men nok om det, enjoy!

Jeg må bare avslutte med denne fantastisk kule videoen av en helt annen form for streetart. Rått!

Drit i fornuften, nyt livet!

Hvorfor må vi alltid gjøre ting vi ikke vil? Hvorfor lar vi dårlig samvittighet styre livene våre?

Da jeg var yngre trodde jeg at jo eldre jeg ble, dess mindre av de kjipe tingene måtte jeg gjøre, for jo eldre man ble, jo mer fikk man bestemme selv. Jeg pleide å se opp til de tøffe ungdommene som jeg trodde gjorde som de ville.

Nå som jeg er ”ungdom” selv, tenker jeg tilbake på barndommen og savner den tiden da jeg kunne bruke mesteparten av tiden min på det jeg ville. For selv da kunne jeg ikke gjøre akkurat det jeg ville. Forskjellen ligger vel i hvem det er som sier at jeg må gjøre disse forferdelig kjedlige tingene. Før var det mamma og pappa, nå er det samvittigheten min som gjøre det. Det betyr vel at foreldrene mine har oppdratt meg riktig, men for meg betyr det fortsatt at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil. Tenk på hvor ufattelig stor del av livet vårt vi kaster bort på å gjøre ting vi ikke vil.

Hva slags menneske er dette, tenker du, som fortsatt gjør som foreldrene vil i en alder av 20år! Hva er disse tingene hun kaster bort livet sitt på? Jo, jeg snakker om ting vi alle kaster bort tiden vår på: Vaske huset, ta oppvasken, besøke gamle ensomme tanter, snakke med ”bekjente” vi kjenner igjen på gata, men ikke liker, lese kjedelig pensum osv.

Når du sitter der en mandagskveld bøyd over lekser eller pensumbøker er jeg sikker på at du kan tenke på minst et dusin andre ting du heller vil gjøre:
- Kline med kjæresten din
- Ha filmkveld med vennegjengen
- Sjekke trøkket på facebook
- Dra på byen
- Se på reprisen av My Name Is Earl eller Ylvis møter veggen.
- Spille Guitar Hero

Men her sitter du altså med hode begravd i pensumlitteratur, fordi du tenker på framtiden. Hvorfor er folk villig til å satse så mye på noe så usikkert som framtiden? Hvem har sagt at du får noen? Hvis du dør i morgen, kommer du til å angre på alt det kjedelige du kastet bort livet ditt på?

Livet er mer enn bare lek og moro, lærte de fleste av oss allerede da vi var ganske små. Men når livet kan være så ufattelig kort, hvorfor bruker da folk tiden sin på meningsløse sysler som å brette klær? Det er jo helt absurd! Snakk om meningsløst! For mange virker hverdagen som en eneste lang kjedelig vane, uten noe nevneverdig lys i enden av tunellen. Hva er galt med disse menneskene? Kom dere opp å gjøre noe!

Ja, jeg er en ekte idealistisk livsnyter. Hvis livet ikke er til for å nytes, hva skal det brukes til da?

Folketoner

Det finnes mange rare ord. Folketoner er et av dem.
Hva er folketoner? Toner av folket?
En brølende folkemasse? Et barns gråt?

Travle ben som tråkker gjennom handlegata?

Nei! Folketoner er låten av hardingfele og lur, vertfall her til lands. Hvem er det som har bestemt det egentlig? Før i tiden passet dette kanskje bedre, men ikke nå lenger, begrepet burde revideres.

Hvor ofte hører du disse ”folketonene"?

I dag er lyden av folketoner middelaldrend menns grove ølmarinerte røster som brøler ut fotballsanger på en fullsatt stadion. En bil som tuter. Knitring i poser. Ringetonen på en mobil. Den svake støyen fra en ungdoms hodetelefoner.
Det er toner av folket.
Folketoner

Yes you can!

Det er skrevet tonnevis med selvhjelpsbøker av folk som vil hjelpe deg, eller eventuelt bare tjene penger. Men forhåpentligvis er det nok mange av de som er skrevet med bakgrunn i et ønske om at også DU skal lykkes. Problemet er bare det at med alle disse bøkene med oppskrifter på suksess, hvorfor er ikke alle suksessfulle da?

Jeg tror problemet ligger i noe så enkelt som at det som funker for en person, ikke nødvendigvis funker for en annen. Vi er jo forskjellige eller hva? Noen opplever enorm suksess, mens andre sliter med å få til noe som helst. Akkurat som det finnes tusen forskjellige bøker som skal hjelpe deg med å bli god, finnes det også tusen måter å bli god på.

Suksess er noe alle er opptatt av, enten det er suksess på den sosiale fronten, i arbeidslivet eller suksess med en hobby. Vi har alle smakt den søte smaken av suksess og vi liker det. Vi vil ha mer, og det er her selvhjelpsbøkene kommer inn i bildet. Selv om det utgis flere titalls vert eneste år selger de som hakka møkk (noe mange av de også er). Hver eneste en av dem hevder å være den sikre veien å gå og de kan garantere suksess. Problemet er bare det at hadde det virkelig vert kun en vei til suksess, så hadde den forfatteren som klarte å finne den, tjent seg stein rik og det hadde aldri kommet noen flere selvhjelpsbøker igjen.

Det har enda ikke skjedd og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg tror nøkkelen til suksess er å finne den veien som fungerer for nettopp deg. Det finnes ingen universal motorvei som alle kan følge. Det handler om å gå sine egne veier. Det er kanskje ikke noe du har lyst til å innse, men du må finne ut av det selv. Det finnes ikke noe fasit på en enkel oppskrift som du kan lese deg til i en bok.

Egentlig er det ganske ironisk. Det heter jo faktisk selvhjelpsbøker og hva forteller det deg? Jo, at du må hjelpe deg selv og tenke sjæl!

Hvem er din helt?

En helt kan være så mangt. Det kan være en som har oppnådd noe stort, en som er god i idrett, en som har overlevd noe tøft, en religiøs figur,en som har holdt ut, en som har gjort noe viktig, en som har fått til noe vanskelig, eller en som har kjempet for noen de var glad i eller kjempet for noe de trodde på.

Men det som er felles for alle helter, er at de inspirerer oss. Enten det er artister, skuespillere, politikere, noen i familien din, idrettsutøvere, aktivister eller Mor Theresa. De fleste har en helt, alle er kanskje ikke så bevisste på det, men helter/ heltinner er ikke bare noe fjortisberter har. Å ha en helt betyr ikke nødvendigvis at man vet alt om personen og har plakater av han/henne hengende over hele soverommet sitt. Et raskt søk på google kan fortelle om en rekke ulike helter og forbilder: Brannmenn, Barak Obama, Regine Stokke, Angelina Jolie, Knut Storberge, Bono, Jesus, paven og uendelig mange fler.

Noen forbilder er bra og andre er dårlige. Kjendiser med utagerende oppførsel får ofte høre at de må tenke på fansen. Huske på at de er rollemodeller for mange. ”Whit great power comes great responsibility.” Som det blir sakt i Spiderman.

Men dessverre er det nå en gang sånn at mange ser opp til dårlige rollemodeller. Mange foreldre ble forferdet da de fikk høre at barna deres beundret og så opp til kjendiser som Eminem. Men det er viktig å husk på at vi beundrer folk fordi de inspirerer oss. Hva tror du de ungdommene beundret med Eminem? Dop misbruket og banningen? Eller hans evne til å kjempe tilbake og reise seg etter en tøff oppvekst? Det var sikkert en del som beundret han fordi han var tøff og hadde respekt, men det var nok flere som beundret han for hans styrke og overlevelsesevne.

Selv må jeg si at Bob Dylan er en av mine helter. Ikke fordi han er en samfunnets beste borgere, med sin lange fartstid som rusmisbruker og alkoholiker, men fordi musikken og tekstene hans inspirerer meg. Jeg driter i om han er kristen eller narkis, det er musikeren og låtskriveren Dylan som er min helt, ikke nødvendigvis personen.

Vi lar oss alle inspirere, hvem er din helt?

Hva er femininitet?

Hva vil det si å være feminin?
Jeg så på et Tv-program der de skulle lage en feminin motorsykkel. Hva gjorde de? Jo, de lakkerte den i duse lilla farger, helt på grensen til rosa. For de ville ikke lage en alt for klassisk jentete heller. Dermed dus lilla, det er jo mye mer kreativt! Greit, så er kanskje ikke en motorsykkel det mest feminine utgangspunktet, men allikevel. Går det å være feminin kun på farger?

Når jeg selv prøver å tenke på hva som er feminint dukker det gjerne opp ting som duse lyse farger og blomster. Hvorfor det? Er det fordi femininitet handler om noe som er skjørt og delikat som en blomst, eller mildt og behagelig som duse farger?

La oss snu litt på det. Når du tenker at: ”Oj! Han gutten var skikkelig feminin!” Hva er det som gjør at du tenker det? Høy og lys stemme, kroppsspråk, toneleie, klær, hår og eventuelt sminke. Er det virkelig kun disse enkle tingene som er femininitet? Dette er jo ting vi legger merke til ved første øyekast. Er virkelig femininitet så overfladisk? Og gjelder i så fall det samme med maskulinitet? Store muskler, brede skuldre, mørk stemme, bastante kroppsbevegelser. Ja, kanskje det er det samme.

Så kan maskulinitet og femininitet forklares så enkelt? Er det bare noe overfladisk? Mulig det er det. For har du noen gang brukt begrepet feminin for å beskrive noens personlighet? Kan man beskrive noen som en feminin person? For i så fall må det jo ligge mer bak. Jenter/kvinner er typisk mer varme og omsorgsfulle en gutta. Er det dermed et feminint trekk? Er det dermed maskulint å være kald og mer selvsentrert?

Eller handler disse begrepene mer om helheten, enn enkelte egenskaper? Her er det åpent for diskusjon folkens!