Det er ikke noe mer å si, jeg elsker det!

Jeg har bestemt meg for å vie et helt blogginnlegg til dette fantastiske sitatet hentet fra Charlie og sjokoladefabrikken:

But Charlie, don’t forget what happened to the boy who suddenly got all he ever wanted..

….he lived happily ever after.


Det er ikke noe mer å si, jeg elsker det!

Drit i fornuften, nyt livet!

Hvorfor må vi alltid gjøre ting vi ikke vil? Hvorfor lar vi dårlig samvittighet styre livene våre?

Da jeg var yngre trodde jeg at jo eldre jeg ble, dess mindre av de kjipe tingene måtte jeg gjøre, for jo eldre man ble, jo mer fikk man bestemme selv. Jeg pleide å se opp til de tøffe ungdommene som jeg trodde gjorde som de ville.

Nå som jeg er ”ungdom” selv, tenker jeg tilbake på barndommen og savner den tiden da jeg kunne bruke mesteparten av tiden min på det jeg ville. For selv da kunne jeg ikke gjøre akkurat det jeg ville. Forskjellen ligger vel i hvem det er som sier at jeg må gjøre disse forferdelig kjedlige tingene. Før var det mamma og pappa, nå er det samvittigheten min som gjøre det. Det betyr vel at foreldrene mine har oppdratt meg riktig, men for meg betyr det fortsatt at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil. Tenk på hvor ufattelig stor del av livet vårt vi kaster bort på å gjøre ting vi ikke vil.

Hva slags menneske er dette, tenker du, som fortsatt gjør som foreldrene vil i en alder av 20år! Hva er disse tingene hun kaster bort livet sitt på? Jo, jeg snakker om ting vi alle kaster bort tiden vår på: Vaske huset, ta oppvasken, besøke gamle ensomme tanter, snakke med ”bekjente” vi kjenner igjen på gata, men ikke liker, lese kjedelig pensum osv.

Når du sitter der en mandagskveld bøyd over lekser eller pensumbøker er jeg sikker på at du kan tenke på minst et dusin andre ting du heller vil gjøre:
- Kline med kjæresten din
- Ha filmkveld med vennegjengen
- Sjekke trøkket på facebook
- Dra på byen
- Se på reprisen av My Name Is Earl eller Ylvis møter veggen.
- Spille Guitar Hero

Men her sitter du altså med hode begravd i pensumlitteratur, fordi du tenker på framtiden. Hvorfor er folk villig til å satse så mye på noe så usikkert som framtiden? Hvem har sagt at du får noen? Hvis du dør i morgen, kommer du til å angre på alt det kjedelige du kastet bort livet ditt på?

Livet er mer enn bare lek og moro, lærte de fleste av oss allerede da vi var ganske små. Men når livet kan være så ufattelig kort, hvorfor bruker da folk tiden sin på meningsløse sysler som å brette klær? Det er jo helt absurd! Snakk om meningsløst! For mange virker hverdagen som en eneste lang kjedelig vane, uten noe nevneverdig lys i enden av tunellen. Hva er galt med disse menneskene? Kom dere opp å gjøre noe!

Ja, jeg er en ekte idealistisk livsnyter. Hvis livet ikke er til for å nytes, hva skal det brukes til da?