Forfatter - bohemene

Dette rotløse folkeslaget, med den enorme fantasien har alltid fasinert meg. De lever det som for meg virker som drømmelivet. Uten forpliktelser og de lever av det de elsker å gjøre, ofte omgitt av andre kunstneriske sjeler. De har alltid hatt en tendens til å søke seg sammen, til bestemte steder. Steder som blir som en maurtue myldrende av kreativitet. Som da bohemene holdt til distriktet rundt Moulin Rouge i Paris. De samles for det sosiale samværet, tilhørligheten med likesinnede og for å hente inspirasjon fra hverandre. Inspirasjonen man kan få fra andre er virkelig undervurdert, er du sammen med masse kreative folk så blir du automatisk mer kreativ selv.

Jeg tror jeg alltid har hatt en liten bohem inni meg. En som lengter etter friheten og kunstnerlivet, men det er noe som stopper meg. Nemlig det faktum at alt har sin pris, og bohemenes frihet må betales for. De har sjeldent godt med penger og kun de aller færreste av dem vil noen gang få lønn for alt strevet.

Allikevel virker det forlokkende å leve livet som en ung og lovende skribent i et miljø fylt av andre kunstneriske sjeler. Det finnes fortsatt mange slike kunstneriske vannhull rundt omkring i verden. Men dessverre er redd jeg er for fornuftig av meg. For selv om jeg glorifiserer forfatter/ bohem- tilværelsen, akkurat slik folk gjør med pirater, så ser jeg sannheten også. For med et par fornuftig øyne ser man at bohemene egentlig er en gjeng skitne, alkoholdunstene bomser, uten fast jobb eller inntekt. Folk som lever på skyggesiden av samfunnet.

Jeg får nok satse på den litt mer stuerene formen for skribenter. (For de er ganske kule de også.) De som sitter på kafé gjerne på et stambord, med penn og papir, mens de sitter og ser på menneskene som går forbi. Noterer og observerer. Tenker og formulerer. De er kule der de sitter, alene i dype tanker, mens de andre gjestene rundt dem diskuterer været og Hotell Cæsar. En dag er det min tur til å sette meg ned alene på et bord ved vinduet. Med en caffe latte, penn og en sliten notatbok, full av spennende tekster og forhåpentligvis de aller første notatene til neste års store boksuksess.

Det er jo lov å håpe :)

Kreative mennesker

Hva er et kreativt menneske?
Hva skal til for at man kan kalle seg kreativ? Vi vet jo alle at det stilles visse krav for å kunne påberope seg denne flotte egenskapen. Men hva er de egentlig? Holder det å være musikalsk, teatralsk eller kunstnerisk? Eller må man inneha flere av disse egenskapene? Og sist men ikke minst, må man ha talent? Er man ikke kreativ hvis man danser, tegner og spiller gitar, men er dårlig?

Ta en maler for eksempel. Hvis en maler skal gjengi en plante vil man ofte påstå at jo mer likt han klarer å male den jo flinkere er han. Men forskning har vist at det er de kreative delene i hjernen som hindrer oss fra å kunne gjengi ting akkurat slik vi ser dem. Det vil da egentlig si at jo mer kreativ man er, jo dårligere klarer man å gjengi noe. Vil det ikke? Altså er den kunstneren vi anser som flink mindre kreativ. Allikevel tar jeg meg selv i å instinktivt tenke at den som er flink til å male er kreativ, men man er da vell like kreativ selv om andre ikke anser deg som flink?

Kreative folk er stort sett annerledes på en eller annen måte. Noen kler seg annerledes, andre oppfører seg annerledes, men andre igjen er annerledes på en slags udefinerbar måte. Å være kreativ blir sett på som positivt, men å være annerledes blir ofte ikke det. Her kommer det virkelig fram hvor utrolig mye dobbeltmoral vi mennesker har og hvor sterkt janteloven fortsatt står. Medaljen har alltid en bakside sier de, men i dette tilfellet er det kanskje ikke så ille. For vanligvis er folk mer kreative når de har det kjipt og de fleste opplever det som trist å bli sett ned på fordi man er annerledes. Dermed får kreativiteten mulighet til å blomstre: En evigvarende ond/god sirkel.

Så var det disse kravene da. Holder det at man liker å male eller skrive for at man kan kalle seg kreativ? Er man kreativ hvis man bare liker å skrive? Det holder kanskje ikke at man skriver, men man er vell definitivt kreativ hvis man maler? Hvis man i tillegg driver med begge deler er man virkelig kreativ.

Men alle mennesker er vell kreative, vi har jo tross alt en hel hjernehalvdel som tar seg av det. Så hvorfor er det da kun noen mennesker som blir beskrevet som kreative selv om vi alle teknisk sett er det. Å skrive blir ofte omtalt som noe kreativt, men man blir vanligvis ikke omtalt som kreativ hvis man bare skriver dagbok for eksempel. Vi må altså på en eller annen måte vise til resten av verden at vi er det. Komme med noe konkret for å vise at vi tilhører den kreative prosentandelen av befolkningen. En som er flink til å formulere seg og kommer med vittige bemerkninger i dagliglivet blir ikke omtalt som kreativ, hvis han derimot setter det ned på papiret er han plutselig kreativ. Det er merkelig. Vi er da kreative enten vi får utløp for det eller ei!

Å være kreativ er den du er, ikke hva du gjør.

*********************************************************************************

Er du kreativ? Hvilken hjernehalvdel bruker du mest?

Usikker? Finn det ut her!