Her er min inspirasjon!

Opplever du noen gang å bli innspiret av kun et bilde?
Jeg vet det er et stort problem innen blogg-verden. Null inspirasjon. Greit, alle kan ha sine opp og nedturer, men hvis det er et gjennomgående problem, syns jeg du burde gi faen. Hvis du ikke har noe å si, så ikke si det!

Jeg fikk ideen av min kjære lillesøster om å lage en egen inspirasjonsmappe med bilder på pc’en min. Dette bilde er ett av dem som jeg måtte lagre. Jeg måtte bare ha det. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe basert på det, kun fordi jeg syns det er så genialt. Så til hvem enn der ute som har tatt det; takk!

Hvis ikke dette bildet får deg lyst til å skrive noe så er det ingenting som får det. (Send meg gjerne en link, hvis du skriver noe om det, da blir jeg stolt :) Får du ikke lyst til å bli med den gale mannen inn i framtiden? Kjenner du deg ikke litt igjen i han? Vi aner ikke hvilke spenstig saker vi har i vendte. Er de ikke spennende? Jeg elsker at vi ikke vet!

Forfatter - bohemene

Dette rotløse folkeslaget, med den enorme fantasien har alltid fasinert meg. De lever det som for meg virker som drømmelivet. Uten forpliktelser og de lever av det de elsker å gjøre, ofte omgitt av andre kunstneriske sjeler. De har alltid hatt en tendens til å søke seg sammen, til bestemte steder. Steder som blir som en maurtue myldrende av kreativitet. Som da bohemene holdt til distriktet rundt Moulin Rouge i Paris. De samles for det sosiale samværet, tilhørligheten med likesinnede og for å hente inspirasjon fra hverandre. Inspirasjonen man kan få fra andre er virkelig undervurdert, er du sammen med masse kreative folk så blir du automatisk mer kreativ selv.

Jeg tror jeg alltid har hatt en liten bohem inni meg. En som lengter etter friheten og kunstnerlivet, men det er noe som stopper meg. Nemlig det faktum at alt har sin pris, og bohemenes frihet må betales for. De har sjeldent godt med penger og kun de aller færreste av dem vil noen gang få lønn for alt strevet.

Allikevel virker det forlokkende å leve livet som en ung og lovende skribent i et miljø fylt av andre kunstneriske sjeler. Det finnes fortsatt mange slike kunstneriske vannhull rundt omkring i verden. Men dessverre er redd jeg er for fornuftig av meg. For selv om jeg glorifiserer forfatter/ bohem- tilværelsen, akkurat slik folk gjør med pirater, så ser jeg sannheten også. For med et par fornuftig øyne ser man at bohemene egentlig er en gjeng skitne, alkoholdunstene bomser, uten fast jobb eller inntekt. Folk som lever på skyggesiden av samfunnet.

Jeg får nok satse på den litt mer stuerene formen for skribenter. (For de er ganske kule de også.) De som sitter på kafé gjerne på et stambord, med penn og papir, mens de sitter og ser på menneskene som går forbi. Noterer og observerer. Tenker og formulerer. De er kule der de sitter, alene i dype tanker, mens de andre gjestene rundt dem diskuterer været og Hotell Cæsar. En dag er det min tur til å sette meg ned alene på et bord ved vinduet. Med en caffe latte, penn og en sliten notatbok, full av spennende tekster og forhåpentligvis de aller første notatene til neste års store boksuksess.

Det er jo lov å håpe :)

Alkohol til inspirasjon?

Jeg er full!

Er det rart de største heltene innen musikksjangeren var på sitt beste og skrev sitt beste når de var fulle eller rusa!? Den inspirasjonen du får når du er full er uslåelig. Men blir så kreativ at det bobler over. Jeg tenker best når jeg er i den tilstanden. Jeg tror det er fordi du er forbi det fysiske. Da har det fysiske kasta inn håndkle og gitt opp. Det er da jeg er på det stadiet at det viktigste er å få det skrevet ned før det forsvinner. Det verste er jo det, som enkelte kule (les: faste lesere) har fått med seg, at jeg sliter med staving er det at jeg nå skriver helt 100 prosent feilfritt. Vertfall i følge Word, nå er det ikke en eneste rød strek under ordene mine. Jeg har troa på at det er fordi hjernen min har tatt over. Jeg er nemlig av den fulle overbevisning om at hjernen min er smartere enn det jeg er. Jeg vet det høres helt sykt ut men, men når den først setter i gang så blir selv jeg imponert.

Wow! Vet jeg det!?! Ikke prøv å spill trivial persuit med meg for eksempel. Jeg bare sier det første som faller meg inn og har overraskende ofte rett. (er visst veldig irriterende for de andre) Jeg aner ikke, men på en slu måte så gjør hjernen min det. Som når jeg har eksamen. Jeg kobler helt ut, mens hjernen min pumper på informasjon mens jeg satser på å kun forsøke å skrive ned alt hjernen min har å fortelle meg om emnet.

Så man kan si at dette innlegget er en hyllest til hjernen min. Jeg viser det ikke så ofte, men jeg er glad i deg og jeg setter veldig stor pris på innsatsen din. Jeg hadde aldri klart meg uten deg. Skulle bare ønske du tok ansvar litt oftere :P

Ja, jeg er full. Kjeften din! Jeg skjemmes ikke!