Tålmodighetens dobbeltmoral

Når var sist gang du ble skikkelig provosert? Og da mener jeg skikklig provosert. Sånn sende sinte leserbrev, skrike ut, koke over av sinne provosert? Eller har vi blitt så opptatte av å være tolerange at vi ikke lenger lar oss provosere? Tør vi i det hele tatt å bli rykende provosert lenger? Eller er vi for redde for å ikke framstå som åpne nok?

Tenk hvor utrolig mye rart folk ble provosert over før. Eller det var kanskje ikke så rart, men for oss i dag kan det kanskje virke fjernt. Homofili, skillsmisser, nakenhet, religion, utlendinger, banning. Dette er ting som har provosert mange opp gjennom tidene. Men ting har forandret seg. Nå blir man provosert av folk som er i mot homofili. Folk som er konservative er gammeldagse, pripne og utolerante.

Men i dagens tolerante samfunn, skal vi ikke da også kunne tolerere de som har andre synspunkter enn oss? Ukonvensjonelle meninger har alltid provosert folk, men nå ser det ut til at det er de med ”gammeldagse” meninger som er blitt ukonvensjonelle.
”Du er ikke enig med meg, det provoserer meg.”

For meg er det noe som skurrer her. Skal ikke den moderne toleransen gjelde alle? Du respekterer ikke meg fordi jeg er homofil, derfor respekterer jeg ikke deg. Er ikke det motstridende? Bør man ikke være den større personen, eller i dette tilfellet den mer tolerante personen og respektere andres meninger?

Jeg er på ingen måte i mot homofili, bare så det er sakt, men akkurat i denne sammenhengen syns jeg det er et veldig godt eksempel. For en tid siden var det en heftig diskusjon om kirkens forhold til homofili. Prester som ikke ville ha homofile i sin menighet og homofile prester som ikke fikk jobb. I kirken handler alt om tro og dersom noen tror/ mener at homofili er galt, burde vi ikke da være tolerante nok til å akseptere deres meninger?

Jeg syns det blir feil å tvinge en menighet som er imot homofili til å ansette en homofil prest. I deres øyne er det jo galt. Skal vi presse på dem våre meninger og si at det dere mener er galt, fordi vi er uenig med dem? Jeg trodde de fleste hatet Jehovas vitne nettopp fordi de forsøker å presse sin egen overbevisning over på oss? Mens vi kan vi gjøre akkurat det samme med andre? Er ikke det dobbeltmoral?

Det er en vanskelig debatt, men hva mener du? Hvor går grensen for åpenhet og tålmodighet? Hvor går grensen mellom modernisering og det å ha takhøyde for andres meninger?

Janteloven

Gjelder den i dag? Nei vil mange si, vi liker å avfeie den blankt. Vi vil ikke frivillig innrømme at vi benytter oss av den selv i dag. De fleste av oss liker å se på seg selv som bedre mennesker enn som så…

Jeg husker første gang jeg fant ut hva Janteloven var for noe. Da jeg var liten hadde vi den nemlig hengende på do. En dag satt jeg og leste den og spurte mamma etterpå hva slags merkelig lov dette egentlig var. Den var jo helt tullete, dette kunne da ikke være en ekte lov noe sted? For dette var mens jeg var fortsatt var innhyllet i barndommens uskyld, og sosiale regler var noe jeg aldri hadde hørt om. En lov for meg var sånn som Norges lover, lover som noen hadde vedtatt og bestemt og som man kunne dømmes til fengsel for hvis man brøt.

Jeg fikk til svar av min mor, at joda, dette var faktisk ekte lover som fortsatt var i bruk i noen land. Noe jeg hadde store vanskeligheter med å tro. Da mamma i tillegg sa at dette var lover som fortsatt gjaldt i noen grupper av samfunnet selv her til lands, var jeg overbevist om at hun bare spøkte med meg. Men når jeg tenker over det nå, så brukte hun faktisk Janteloven selv når hun fortalte meg det. ”Noen grupper i Norge bruker fortsatt disse reglene”. Noen grupper, som i de som tror de er bedre enn oss. Overklassen, de rike, sositeten - kall det hva du vil. Enten så hun det ikke selv, eller så ville hun rett å slett ikke innrømme at selv hun bruker Janteloven en gang i blant.

Framtil nylig var også jeg i den fulle overbevisning om at jeg ikke benyttet meg av noe så gammeldags og firkantet som janteloven. Det var helt til jeg så den igjen for en stund tilbake i A-magasinet. Den siste tiden har jeg og vennene mine nemlig snakket en del om en person som vi irriterer oss grenseløs over. Og da jeg så denne loven igjen fikk det meg plutselig til å innse noe: De tingene som vi irriterte oss så forferdelig over ved denne personen var faktisk seks av de ti reglene i Janteloven:

- Hun tror at hun er noe.
- Hun tror hun er smartere enn oss.
- Hun tror hun er bedre enn oss.
- Hun tror hun vet bedre enn oss
- Hun tror av en eller annen grunn at alle har noe å lære av henne.

Jeg er sikker på at hvis jeg hadde snudd situasjonen over på oss og påpekt at vi dømte henne etter Janteloven, ville det nok plutselig blitt ganske stille. For det er jo ingen som vil være så kjipe og ensporet at de følger Janteloven. For å følge janteloven vil jo egentlig innebære at du tror du er bedre enn andre, og det er det jo ingen i Norges land som vil inrømme at de tror.

Lever janteloven i Norge i dag? Ja, det vil jeg påstå at den gjør, men det er det ingen som kan innrømme, for her til lands skal alle være like og behandles likt og i et slikt samfunn passer Janteloven rett å slett ikke inn.

*************************************************************************************
JANTELOVEN

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Av: Axel Sandemose, 1933
*******************************************************************

Benytter du deg av janteloven?
Nå snakker vi ikke om det svaret som kommer automatisk, tenk deg godt om nå. Benytter du deg virkelig ikke av den?