Vær stille, sitt pent!

De sier vi er den bortskjemte generasjonen som er vant til å bli underholdt døgnet rundt og at vi er fullstendig uten evne til og underholde oss selv og har total mangel på fantasi. Er det så rart?

Jeg personlig, har gått i barnehage siden før jeg kunne gå, derfra gikk veien videre til skolebenken som jeg fortsatt sitter på i dag i en alder av 20 år. Det er ikke rart vi ikke klarer å underholde oss selv, helt fra fødselen er vi omgitt av folk som prøver å underholde oss. Vi har rett å slett ikke hatt muligheten til å lære oss å underholde oss selv. La fantasien løpe løpsk og kose seg i sitt eget selskap. Det er noe vi først lærer med årene etter å ha hatt nok oppdelt tid til å lære oss denne evnen som vi skulle ha lært oss da vi var små. I gamledager før barnehagen og parkens tid var ungene overlatt til å underholde seg selv på dagtid. Da var det ingen barnehagetanter som fikk betalt for å sørge for at barna slapp å tenke ut noe å finne på selv. Detter fortsetter i første klasse, da læreren konstant arrangerer leker og ting som barna kan gjøre. Bare se for deg en barnebursdag. Hvor mange av aktivitetene som foregår er det barna selv som spontant setter i gang med? Nei, alt er timet og tilrettelagt av foreldrene. Er det rart vi ikke klarer å finne på noe selv? Vi er ikke vant til det.

Dessuten har jo ungene i dag en hel flom av teknologiske innretninger som skal la både ungene og foreldrene slippe å finne på noe å gjøre. Det er ganske ironisk egentlig. Foreldrene er nemlig glad for dette når ungene befinner seg i den mest viltre alderen. Da kan de bare sette ungene foran TVen og sette på barnetv (som nå går døgnet rundt på kanaler som cartoon network og disney channel), mens foreldrene kan konsentrere seg om ting de har lyst til å gjøre. Uten at de trenger å bry seg om de irriterende ungene som alltid maser og egentlig bare har lyst til å tilbringe litt kvalitetstid sammen med mamma eller pappa. Når ungene blir eldre derimot er leksa en hel annen. ”Hvorfor er du så lat? Du sitter jo bare inne hele dagen foran tven/Pcen, skal du ikke gå ut å få i deg litt frisk luft?”

Nå er ungene liksom blitt gamle nokk til å underholde seg selv og da forventer foreldrene altså at de skal klare å finne på noe bedre enn det foreldrene klarte da ungen var yngre? Vi er generasjonen som endelig har lært seg det foreldre i alle år har ønsket at barna skulle kunne; sitte pent og være stille. Det eneste problemet med dette er jo nettopp det at vi nesten ikke gjør noe annet lenger. Vi sitter stille foran en eller annen skjerm med musikk i ørene og stenger ut alle andre i det fysiske miljøet rundt oss ute. Å så begynner disse helvetes foreldrene å mase igjen. Nå har de endelig fått det som de vill og allikevel er de ikke fornøyde! For nå er det plutselig gærent også. ”Hva gjør du foran den skjermen hele tiden egentlig? Skal du ikke ut å leke med vennene dine?”

Problemet er bare at det er nettopp det vi gjør, leker med vennene våre, bortsett fra at vi gjør det på den måten foreldrene våre har lært oss det og ikke den måten de forventer at det skal skje. Når vi skal finne på noe hverdagslig så gjør vi det helst gjennom data skjermen, der man før måtte ha folk på besøk for å snakke med dem og dele opplevelser og inntrykk. Trenger vi nå kun å være pålogga på msn eller facebook for å få den samme effekten, samtidig som vi er stille og sitter pent.

Det med å sitte pent er kanskje en av årsakene til det stadig økende problemet i samfunnet i dag, med stadig mer overvekt blant barn og unge. Det hadde ikke tidligere foreldregenerasjoner sett for seg da de maste som verst om at ungene skulle sitte pent og rolig og aller helst helt stille! Så nå må dere, foreldregenerasjonen, bestemme dere! Dere som kaller oss bortskjemte, som selv forventer å få i pose å sekk, men sunne og spreke barn som alltid skal sitte stille. Nå får dere velge, dere kan ikke få begge deler!

Hva mener dere? Er dagens unge bortskjemte drittunger? Eller er det foreldregenerasjonen som egentlig er det, siden de forventer å få i både pose og sekk?