En liten revolusjon

(PS.Når jeg skriver, skriver jeg det alltid inn i skriveblokka mi først, selv det jeg legger ut på bloggen, senere går det inn i den flotte skrivepermen min!)

Jeg vil fylle opp permen min med massevis av skriblerier, levende beskrivelser og heftige ordbilder. Nye og spenstige formuleringer. På disse stusselige resirkulerte sidene, som senere skal inn i den lilla permen med vampyr kua på, skal en liten revolusjon starte. Blant disse notatene ligger kanskje grunnlaget for mitt gjennombrudd. En dag vil min slurvete skriving revolusjonere utgivelses- og forlagsbransjen.

Det er en kjent sak at jeg er dårlig til å skrive, i det minste hva rettskriving angår. Allikevel har jeg alltid fått gode karakterer både i engelsk og norsk. Ikke fordi jeg kan stave currequlum riktig, men fordi jeg vet hva det betyr. For meg har hver eneste karakter jeg har fått i et språkfag vært en bekreftelse på at god formuleringsevne, blandet med stort ordforråd og lysten til å skrive er mye viktigere enn å kunne staving og forskjellen mellom og/ å.

Jeg kan nå så langt jeg vil, så lenge folk forstår meg. En dag vil man kunne utgi en bok proppfull av skrivefeil! Jeg skal stå i fronten av denne revolusjonen og kalle det kunstnerisk frihet. Du syns kanskje dette høres litt søkt ut? Men da glemmer du det faktum at det allerede har skjedd, om ikke i bokbransjen helt enda, men i musikk verden!
Ja, jeg snakker om Ravi – Utadæsjælåpplevelse.
Hvis han får lov, hvorfor skulle ikke jeg? Greit nok så var (eller er?) han en landeplage som endte opp med å irritere oss alle til døde, men man kan ikke nekte for at det var en liten revolusjon i det han gjorde.

Rettskriving får være for de som er har tid til det, de som kan sette seg i samme kategori som dem som skriver pent når de kladder for seg selv. Når jeg skriver pleier teksten å ligge og koke inne i hodet mitt og da handler det om å få den ned på papir så fort som mulig før den forsvinner. Når jeg skriver forsvinner lett de gode formuleringene hvis jeg ikke konsentrerer meg nok. Hodet ligger alltid en setning lenger foran og da er det ikke alltid like enkelt og holde det hele under kontroll. Jeg har rett å slett ikke tid til å bekymre meg for å skrivefeil, og etter en stund så ble det vell kanskje sånn permanent. Men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive.


”Eventyrskaperen H.C. Andersen hadde dysleksi. Han lærte seg aldri å stave riktig, og det han skrev hadde alltid mange feil.” (Fra boka: ”Hvor mange testikler hadde Hitler?”)

Ingen skal fortelle deg at du ikke kan!