En liten barnestemme

Det er dumt at det er sånn, hvorfor er det sånn da?

Jeg savner barndommens uskyld. Da spørsmålene handlet om hvor julenissen bodde, ikke om han i det hele tatt eksisterte. Hvorfor kan de ikke bare slutte å kaste bomber på hverandre i midtøsten?

Når man var liten hadde alt en enkel løsning. Var det noe man ikke visste svaret på kunne man bare spørre mamma og pappa som alltid hadde svar. Nå kan man jo for så vidt google det, men i motsetning til google, hadde mamma og pappa alltid rett. I vertfall tilsynelatende. Hvis de sa det var sånn, så var det sånn.

Jeg liker å tro at en enkelt barnestemme kan få de voksne til å begynne å tenke. ”Mamma, hvorfor kan ikke politidamene gå med skaut på hode?”
Barn aksepterer ikke svar som: ”Det blir bare feil. ”
Da må de voksne begynne å tenke litt ordentlig gjennom det de mener. Og forhåpentligvis også hvorfor de mener det. Kanskje går det begge veier. Foreldrene videreforplanter tanker ned i barna, mens barna skaper grobunn for nye tanker hos foreldrene.

Hadde barna styrt verden hadde de kanskje bare sluttet å kaste bomber på hverandre, vertfall når mødrene deres hadde ropte dem inn til middag. Hvordan er det mulig at det er så ”lett” å fortelle barna hva som er rett å galt, når vi ikke har peiling på forskjellen selv?

Når jeg var liten brukte jeg ofte unnskyldningen:

”Ja men hun begynte!”

Da svarte de voksne alltid:

”Det spiller ingen rolle hvem det var som begynte, hold opp begge to!”

Nå sier jeg ikke at krigen i Gaza eller andre kriger er så enkle å løse. Men tenk om det hadde vert sånn da! Tenk om vi kunne være både barnestemmen og voksenstemmen på en og samme tid. Det er flere enn meg som har tenkt denne tanken, Redd barna har i over to år hatt gående et ”barn som fredsagenter” -program. Der barn og ungdommer får muligheten til å forsøke å påvirke alt ifra lokalsamfunnet sitt til verdensledere.

Er deres stemme sterkere? Eller vet de kanskje bare bedre enn de voksne? De har uansett klart å utrette en forskjell og det er det som er viktig. Selv om det er en klisjé, så er det tross alt barna som skal ta over verden en dag.