Hva er skjønnhet?

Er det store pupper, lange mørke øyevipper og fyldige lepper? Eller handler det om utstråling, indre skjønnhet og sjarm?

Skjønnhetsidealet endrer seg fra kultur til kultur og over tid. Når vi snakker om ulike skjønnhetsidealer i ulike kulturer er det sikkert mange som ser for seg de ekstreme ytterpunktene, som halsringene i Burma eller fotbinding i Kina. Men skjønnhetsidealet har endret seg ganske kraftig også i vår del av verden. I gamle dager ble det nemlig ansett som attraktivt å være bleikfeit. Det viste rikdom. Var du feit betydde det at du hadde råd til å spise deg god og mett, var du bleik, betydde det at du kunne sitte i skyggen hele dagen uten å måtte jobbe og slite ute i sola hele dagen.

I dag er det motsatt, nå handler det om å være brun og tynn. Men blir dette sett på som attraktivt av de samme grunnene som før? At det viser rikdom? Alle de rike og vellykkede er jo tynne og mahogny brune for tiden. At du er brun kan bety at du er rik, for da har du råd til å dra et par turer i året til Maldivene for å holde brunfargen ved like. At du er tynn, og nå også sunn, viser at du har energi og råd til å lage god og sunn mat, gjerne av økologiske råvarer.

Undersøkelser viser at de med høyere utdannelse, og da gjerne også mer penger, spiser sunnere. Dessuten så trener de mer. Hvorfor er det sånn? Er det fordi den lange utdannelsen har lært dem mer, slik at de rett å slett vet bedre? Er kosthold en del av timeplanen på for eksempel ingeniørstudiet?

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men si at du jobber i en butikk der du må stå hele dagen, da blir du jo selvfølgelig dritsliten og har ikke lyst til annet enn å sette deg på sofaen og bare slappe av resten av dagen. Da er det mye enklere å bare slenge en Grandis inn i ovnen enn å sette i gang en omfattende ”lage-maten-fra-bunnen”- prosess. På toppen av det hele skal du helst ha overskudd til å trene etterpå også!? Er det kanskje vanskeligere for arbeiderklassen å være sunne?

Så tilbake til spørsmålet, er det en sammenheng mellom rikdom og skjønnet selv i dag? Å hva blir det nye, nå som sunnhet og brunfarge etter hvert blir allemannseie? Eller er vi på vei i den andre retningen med en befolkning som blir stadig feitere? Hvordan ser framtidens skjønnhetsideal ut?

Sommertid er konkurransetid

Så ligger du der da, på gresset og blotter deg i bikini foran alle naboene. Mens svetten spruter, i et desperat forsøk på å suge til deg så mange som mulig av de få solstrålene den norske sommeren har å by på. Du smører deg inn med et minimalt lag med solkrem, akkurat nok til at du ikke blir hudkreft-rød, mens du ligger der og håper på at du i det minste skal få en liten antydning til et skille. Selv om du vet at du mest sannsynlig ender opp med ett eller annet duste-skille etter hestehalen eller knytingen på bikinitoppen eller noe sånt.

Før var det en rettferdig konkurranse mellom oss som prøvde å bli brunest mulig i løpet av sommeren, i vertfall mellom oss som ikke dro til syden. De som gjorde det fikk konkurrere i sin egen klasse. Men konkurransen har endret seg siden jeg var ny i gamet. Da var det båtfolket som hadde den desidert største fordelen. De kunne bare ta en ”dag på fjorden” og så var brunfargen i boks. Vi andre lå misunnelige igjen på stranda omgitt av skrikerunger og måkebæsj. Det var urettferdig, det var juks.

Men nå er det ingen som kaller det for juks lengre, for dagens juksere har tatt i bruk helt andre og mer høyteknologiske virkemidler. Nå er det full biologisk krigføring på gang. De bruneste av de brune har ikke en gang vert ute i sola. Nå er det er spray-tan, barbiedop og først å fremst solarium som gjelder.

Dagens juksere legger seg inn i det som ser ut som en kombinasjon av et romskip og en likkiste. Ping! Så er brunfargen på plass, akkurat som i en stekeovn. Etterpå vandrer de ferdigstekte rundt, friske og opplagte med en uslåelig brunfarge. 20 minutter i ovnen er alt som skal til før de er brune og freshe og klar til å dra en tur på byen, mens vi andre er uttørka og utslitte etter å ha fått vår daglige dose med solstikk.

Dagen etter er det på’n igjen med solstikk før den norske sommeren slår inn for fullt med regnvær og det som hører med. Så sitter vi der da med en stusselig unnskyldning av en brunfarge som ikke syns allikevel under det klissvåte regntøyet. Da er det bare å glede seg til neste år, da konkurransen om hvem som er bruneste i landet her setter i gang igjen!

God sommer folkens!