Overvurderes bloggerne?

De tilskrives stadig mer mediemakt. De store mediehusene går mann av huse for å skaffe seg bloggerne. Det virker som de tror at dette er dette som kan være løsningen på den store nedgangen i papiravisene. Er ikke det en eneste stor overdrivelse? Hvor mye makt sitter egentlig bloggerne med? Ja, de store bloggerne når ut til mange mennesker, men de fleste bloggere tas vel med en klype salt? Jeg håper i vertfall det.

For usikre fjortenåringer kan sikkert store bloggere som Voe og Ulrikke Lund framstå som trygge veiledere, men for oss andre litt mer voksne; lar vi oss virkelig påvirke? Jeg må innrømme at jeg leser pent lite blogger selv, så jeg skal kanskje ikke uttale meg for skråsikkert, men leses ikke disse bloggene mest for å le litt, smugkikke inn i andres liv og se på livet på den andre siden?

Det finnes mange forskjellige kategorier av blogger, det er noe de fleste har fått med seg, men det sies jo at det er de store rosabloggene som har størst makt. Disse har vel kanskje til en viss grad litt makt grunnet de lett påvirkelige leserne. Men hva med de andre bloggene, voksen bloggene for eksempel. Her finnes det mange eksempler på kunnskapsrike personlighter som har noe å si om det landet vi lever i i dag. Har disse også en slags meningsdannende makt? Eller representerer de rett å slett fora som åpner for diskusjon?

Spørsmålet er vel egentlig: Har bloggene noe mening? Kan vi virkelig få noe nyttig ut av de? Er de virkelig noe annet enn lett underholding mens man kaster bort tiden foran pc-skjermen?

Bloggfanatisme!

Jeg blogger ikke hver dag, og jeg har heller ingen intensjoner om å gjøre det. Mange skriker høyt om at hvis du har en blogg så er det veldig viktig at du legger ut nye poster så ofte som mulig, hvis ikke så vil du (ÆÆÆÆ! Krise!!), miste lesere!! Folk tar jo helt av! Så faktisk en fyr som hadde skrevet et langt innlegg om hva man skulle gjøre med bloggen når man dro på ferie! Herregud mann! Det er ikke verdens undergang om du forsvinner en stund og ikke får sjekka eller oppdatert bloggen på en hel uke! Jeg tror nok noen drar dette blogg greiene litt vell langt! Slapp av folkens, blogging skal jo liksom være en hobby, ikke hele livet ditt! Dra på ferie og kos dere. Bloggen overlever en uke uten dere!

En annen sykt irriterende side med dette hysteriet om at man absolutt må poste noe hver dag, er de tusentalls innlegg som folk poster om at de ikke har noe å skrive om. Herregud! Det må da være bedre å ikke poste noe, enn å poste om at du ikke har noe å poste om! Hvem er det som syns ett sånt innlegg er spennende å lese? Det aller verste tilfellet jeg har sett her var en helt ny blogg som jeg tilfeldigvis sveipet innom. Det aller første innlegget hun postet var et innlegg om at hun ikke hadde noe å skrive om! Jeg mener, hva faen! Hvorfor skaffer du deg en blogg da!?! Det tror jeg er et gjennomgående problem i bloggverden. Det at alt for mange som lager seg blogger uten å egentlig ha noen grunn til å ha en blogg. De har ingen ting å komme med, ingen ting de har på hjertet og ingen meninger de ønsker å dele med andre. De lager seg en blogg fordi alle andre har det. Jeg tror det er mye derfor blogging blir sett ned på av så mange.

Skjerpings folkens!

Hva er poenget med Blogg?

Jeg har seriøst begynt å tenke på å lage meg en blogg. Selv om jeg ikke helt skjønner poenget med det. Hvem skulle lest den i så fall? Det ville vell heller vert fordi jeg har oppdaget at jeg faktisk liker godt å skrive på dataen, det er faktisk mye lettere å bare sette seg ned å skrive det man tenker med en gang når man har data. Mest fordi det går så ufattelig mye fortere, så jeg rekker å skrive ned tankene som detter ned i hodet mitt før de forsvinner.

Men jeg skal jo ikke lyve, etter å ha skrevet mine to første artikler i studentavisa er jeg helt rusa på tanken på at andre sitter og leser det jeg skriver og forhåpentligvis liker det. Det hadde jo vert utrolig kult å ha faste lesere som gledet seg til å lese det neste jeg kom til å skrive om. Eller bare kunne nå ut til en stor gruppe av folk du ikke kjenner som allikevel leser det du skriver. Ikke for å være hyggelig mot deg, men fordi de liker det. Det er gøy å få anerkjennelse for det du liker å drive med. Enten det er i form av positive tilbakemeldinger eller i form av antall som faktisk har giddet å sette seg ned å lese det. Søstra mi har drevet og mast på meg om at jeg burde gjøre det. Hun tilhører generasjonen hakket mer teknologifrelst enn meg selv og er overbevist om at blogging er noe alle som liker å skrive burde gjøre. Jeg er usikker på om det er på grunn av oppmerksomhet, hun syns jeg burde gjøre det eller om det er for å fremme mine synspunkter.

Jeg er ikke helt overbevist om dette blogg greiene. Jeg har på en måte sett på det som noe som kom til å bli et forbigående blaff, jeg vet jeg høres ut som en konservativ gamling når jeg sier det sånn, men ”Slike nymotens blogger er bare en hype som alle etter hvert kommer til å skjønne at egentlig ikke er noe kult etter hvert.” Tenkte jeg. For når VG og Dagbladet flyter over av artikler om hvordan man enklest mulig kan lage en blogg. Og alle halvgamle førtiåringer som desperat prøver å henge med på utviklingen, kaster seg på bølgen, lenge før det egentlig har slått rot blant de unge, blinker det en varsellampe hos meg. Ja, jeg vet at en del av disse bloggene er blitt veldig populære og leses av mange hver dag, og at noen till og med har tjent seg rike på dem. Ikke det at jeg skjønner hvordan man kan tjene penger på dem, men allikevel.

Men nå sitter jeg da altså her med min egen blogg, så vi får se hvordan det går….