Utveksling

Ja, så sitter man her da. På senga som alltid, med en kopp te.
Forskjellen er bare det at senga ikke er din og at den står i Nederland.
Og at teen smaker dritt fordi man totalt misforstod det som sto på pakka.
Og at det plutselig er blitt drit vanskelig å skrive fordi man er blitt totalt språkforvirra. I hodet flyr et virvar av norske, engelske, nederlandske og svenske ord.

Det kjennes rart å være i et annet land og ikke være på ferie; gå i matbutikken å gjøre masse bomkjøp. Stå opp om morningen, ta bussen til skolen mens man totalt nytteløs prøver å late som man er en helt vanlig nederlender. Titte ut av klasseromsvinduet på en by som ser flat og fremmed ut. Drikke seg dritings på øl som er unaturlig billig.

Kjenne hvor såre musklene er etter å ha bert et halvt års bagasje opp til åttende etasje. Bruke 4 timer på å lage middag fordi hele klassen skal spise hjemmelaget middag sammen. Le råhøyt av det nederlandske ordet for 30 på grunn av en intern spøk. Savne å snakke med mammaen sin. Klø seg i hodet mens man prøver å regne priser om til norske kroner.

Diskutere global oppvarming med en latvier. Hjelpe en drita finne med å komme seg hjem. Stå røyksugen og skuffet utenfor matbutikken fordi den stenger mye tidligere enn det man er vant til hjemme. Bli servert fyllemat på sitt aller første nederlandske nachspiel. Innse at det er på tide å ta kvelden når barnetv plutselig kommer på tv skjermen. Ta bilde av hver eneste lille kanal man passerer. Bli lurt til å kjøpe et overpriset kontantkort.

Nyte rapportene om at det er -27 grader hjemme i Norge, mens man ler høyt av ”snø-kaoset” i Nederland som er forårsaket av to ynkelige centimeter med snø. Gå amok i en klesbutikk for deretter å innse at det faktisk ikke var så billig. Skåle med folk fra syv ulike nasjoner som ikke har annet til felles enn et ønske om å lære nederlandsk. Gå av på feil busstopp og gå seg vill. Stue sammen 10 stk. i en seng foran en dataskjerm fordi man vil arrangere filmkveld. Planlegge tur til Amsterdam. Gleden av å finne fram til bussholdeplassen på egenhånd.

Sånn er det å være på utveksling….
.....så langt…..

Jeg skal bli verdensborger!

Snart skal jeg på utveksling, nærmere bestemt til Nederland.

Jada, gode gamle Holland med sykler, tulipaner, kanaler, vindmøller, tresko og det som er.

Da ligger verden for mine føtter og jeg skal ut i den store vide verden på egenhånd. Jeg skal bli en ekte verdensborger av første klasse. Jeg skal forlate venner og familie og legge ut på mitt egne lille eventyr. Et eventyr der det er jeg som er askeladden. Forhåpentligvis vil jeg vinne, om ikke prinsessa, så i vertfall halve kongeriket. Der ute i det store utland venter et ny leilighet, nye opplevelser, nye inntrykk og ikke minst nye venner.

Kanskje er dette reisen som kommer til å forandre resten av livet mitt. Jeg tviler egentlig ikke et sekund på at det er nettopp det som kommer til å skje. Jeg kan virkelig ikke fatte å begripe hvorfor noen skulle velge å bli igjen her i Norge når vi er så heldige å ha muligheten til å dra ut. Jeg er overbevist om at de går glipp av noe av det beste som kunne hendt dem.

Det er ikke nødvendigvis det at skolen er så fantastisk mye bedre enn den norske, det er ikke det du lærer skolemessig som er viktigst. Det er det du lærer om deg selv og om andre mennesker som er viktig. Enten du skal til USA, Afrika, Asia eller Europa, så skal du ut i verden. Langt unna venner og familie, i et fremmed land, med et annet språk og en annen kultur. I en sånn situasjon er du nødt til å utfordre dine egne grenser, noe jeg tror vi alle har godt av å gjøre en gang i blant. Det kan kanskje virke skummelt, men det er når vi utfordrer oss selv at vi virkelig vokser.

Det første møtet med mitt nye midlertidige hjemland blir nok det skumleste, men garantert også det mest spennende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg som en unge. Det kommer til å bli så bra!

*****************************************

Er det noen av dere lesere som har vert på utveksling? Har dere noen erfaringer å dele?