Snart skal jeg på utveksling, nærmere bestemt til Nederland.Jada, gode gamle Holland med sykler, tulipaner, kanaler, vindmøller, tresko og det som er.
Da ligger verden for mine føtter og jeg skal ut i den store vide verden på egenhånd. Jeg skal bli en ekte verdensborger av første klasse. Jeg skal forlate venner og familie og legge ut på mitt egne lille eventyr. Et eventyr der det er jeg som er askeladden. Forhåpentligvis vil jeg vinne, om ikke prinsessa, så i vertfall halve kongeriket. Der ute i det store utland venter et ny leilighet, nye opplevelser, nye inntrykk og ikke minst nye venner.
Kanskje er dette reisen som kommer til å forandre resten av livet mitt. Jeg tviler egentlig ikke et sekund på at det er nettopp det som kommer til å skje. Jeg kan virkelig ikke fatte å begripe hvorfor noen skulle velge å bli igjen her i Norge når vi er så heldige å ha muligheten til å dra ut. Jeg er overbevist om at de går glipp av noe av det beste som kunne hendt dem.
Det er ikke nødvendigvis det at skolen er så fantastisk mye bedre enn den norske, det er ikke det du lærer skolemessig som er viktigst. Det er det du lærer om deg selv og om andre mennesker som er viktig. Enten du skal til USA, Afrika, Asia eller Europa, så skal du ut i verden. Langt unna venner og familie, i et fremmed land, med et annet språk og en annen kultur. I en sånn situasjon er du nødt til å utfordre dine egne grenser, noe jeg tror vi alle har godt av å gjøre en gang i blant. Det kan kanskje virke skummelt, men det er når vi utfordrer oss selv at vi virkelig vokser.
Det første møtet med mitt nye midlertidige hjemland blir nok det skumleste, men garantert også det mest spennende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg som en unge. Det kommer til å bli så bra!
Da ligger verden for mine føtter og jeg skal ut i den store vide verden på egenhånd. Jeg skal bli en ekte verdensborger av første klasse. Jeg skal forlate venner og familie og legge ut på mitt egne lille eventyr. Et eventyr der det er jeg som er askeladden. Forhåpentligvis vil jeg vinne, om ikke prinsessa, så i vertfall halve kongeriket. Der ute i det store utland venter et ny leilighet, nye opplevelser, nye inntrykk og ikke minst nye venner.
Kanskje er dette reisen som kommer til å forandre resten av livet mitt. Jeg tviler egentlig ikke et sekund på at det er nettopp det som kommer til å skje. Jeg kan virkelig ikke fatte å begripe hvorfor noen skulle velge å bli igjen her i Norge når vi er så heldige å ha muligheten til å dra ut. Jeg er overbevist om at de går glipp av noe av det beste som kunne hendt dem.
Det er ikke nødvendigvis det at skolen er så fantastisk mye bedre enn den norske, det er ikke det du lærer skolemessig som er viktigst. Det er det du lærer om deg selv og om andre mennesker som er viktig. Enten du skal til USA, Afrika, Asia eller Europa, så skal du ut i verden. Langt unna venner og familie, i et fremmed land, med et annet språk og en annen kultur. I en sånn situasjon er du nødt til å utfordre dine egne grenser, noe jeg tror vi alle har godt av å gjøre en gang i blant. Det kan kanskje virke skummelt, men det er når vi utfordrer oss selv at vi virkelig vokser.
Det første møtet med mitt nye midlertidige hjemland blir nok det skumleste, men garantert også det mest spennende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg som en unge. Det kommer til å bli så bra!
*****************************************
Er det noen av dere lesere som har vert på utveksling? Har dere noen erfaringer å dele?
Innlegg
