Nå var det virkelig lenge siden jeg hadde vert helt alene. Jeg hadde nesten glemt hvor behagelig det kan være. Egentlig har jeg alltid vert litt glad i å være alene. Det er litt rart å tenke på at jeg som liten av og til pleide å late som jeg var syk, bare så jeg kunne få vert helt alene i et par timer. Mens nå, når jeg er 21 år, voksen og kan bestemme selv, er jeg aldri alene. Ikke ordentlig vertfall. Er jeg alene nå for tiden leser jeg avisen eller er pålogga på MSN og sitter på facebook. Prøver å holde meg oppdatert på omverdenen, søker kontakt med resten av verden. Skulle nesten tro att jeg til slutt hadde blitt avhengig av alle andre. At jeg har blitt desperat etter alltid å ha noe å gjøre. ”Ingen skal tro at jeg sitter her alene uten å ha noen å gjøre!” 
Men er det så ille egentlig? Er det ikke det alle klager over for tiden? At det alltid er noe som må gjøres og at det skjer noe hele tiden? 30-åringer får hjerteinfarkt. 18-åringer sliter med stressnakke. Allikevel er det ingen som vil være alene og bare ikke gjøre noe som helst. Jeg har jo alltid vert lat, så jeg kan vel kanskje ikke utale meg objektivt, men er det virkelig så ille å svare: ”Ingenting”. Når folk spør hva du har gjort i dag?
Folk tar seg jo aldri pause lengre. Pauser hvor du virkelig tar pause fra alt og ikke gjør noe annet enn å tenke og kjenne etter hvordan man virkelig har det. Før satt de på utedassen og plystra en liten trall eller filosoferte over livets mange undre. I dag sitter vi på innedoen vår og plystring er plutselig ikke bra nok lengre
. Nå leser vi avisen, løser kryssord eller sudoku, leser do-bøker eller skriver i dem. I gamle dager dro man på skitur eller joggetur og gjorde ikke noe mer enn det. Jeg kan ikke huske sist gang jeg så noen på joggetur uten en plugg i øret.Er vi redd for å være helt alene med oss selv?
Innlegg
Å være alene er herlig! Å bare ta noen timer helt for seg selv, gå tur, chille på verandan osv..
SvarSlettOg min personlige favoritt, å ta på skia, ta heisen opp og cruise nedover bakkene med Muse - Starlight på ørene, rent paradis :D
Så sant, så sant! Blir glad når jeg vet at faktisk folk leser det jeg skriver :)
SvarSlettHmm. Pause. Syntes folk tar seg pause ganske så ofte jeg. Men det er nå bare meg da. Hva vet jeg.
SvarSlettDet er herlig og være aleine, men er sjeldent jeg greier det. Det ender som oftes opp med at jeg er med kjæreste, sitter på dataen eller ser på tv.
SvarSlettNår jeg var liten gjorde var jeg flinkere til å bare være aleine, tuslet rundt og tenkte over ting. Merker det har blidt mindre av, vist jeg får en god ting og tenke på, så blir den som oftest bare skreve ned i bloggen. Det er sjeldent stille rundt meg, for stilheten bryter jeg med musikk.
Men noen dager er jeg flink, jeg ligger meg litt tidligere, så jeg kan ligge i sengen og bare tenke over ting. bare glo i taket og filosofere over alt mulig!
Jeg eldker å være alene.
SvarSlettJeg stresser vel aldri, tror jeg. Alt for glad i å være lat alene i sofaen etter jobb. Kjæresten ser jeg i helga og det er det eneste sosiale livet jeg trenger.
Jeg er ganske så usosial.
Skjønner så godt hva du mener! Har slitt med å ikke "tørre" å være alene, men klarer det bedre og bedre!
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett