Tenk om vi alle tar feil...

Hvis du våknet opp i morgen og du visste en sannhet som ingen andre visste. Noe som ville endre verden. Og du visste det helt sikkert, akkurat som en eller annen overmakt hadde hvisket det inn i øret på deg mens du lå og sov. Hvordan ville du spredd det ut til verden? Ville du forsøkt å kontakte en avis? Fortalt det til alle du kjenner? Ropt det ut på gata? Eller ville du lagd en blogg om det? Hva hvis alle trodde du var gal. Eller hvis det ikke var noen som trodde på deg. Ville du blitt gal da?

Tenk å vite noe som alle burde vite, men det er ingen som tar seg bryet med å tro på deg. Akkurat sånn tror jeg Darwin hadde det da han begynte å fortelle om sin teori. Sånn tror jeg også han hadde det, han som først påstod at jorda var rund, eller han som først oppdaget at den globale oppvarmingen var menneskeskapt. Tenk hvor tålmodige disse gutta må ha vert! Til slutt fikk de rett og kunne si ”I told you so” Men tenk hvor utrolig frustrerende det må være når man sitter på noe så revolusjonerende, som ingen tror noe på. Folk bruker litt tid på å omstille seg. Hvordan ville du for eksempel ha reagert hvis noen fortalte deg noe helt revolusjonerende?

Hvis noen kom fra framtiden tilbake til vår tid og fortalte deg at de hadde funnet ut at jorda faktisk var flat. Eller at Elvis faktisk ikke var død men at han hadde blitt tatt til fange av en gal fan eller noe lignende. Hadde du trodd dem da?

Nå er ikke akkurat dette med en flat jord det beste eksempelet, siden de fleste av oss faktisk har sett med våre egne øyne at jorda virkelig er rund, for eksempel når vi har flydd eller sett utover horisonten mens du har vert ute på havet. Det har vi sett med våre egne øyne. Men la oss si det var noe annet som skulle vise seg å ikke stemme, noe som vi ikke hadde sett med våre egne øyne. Evolusjonsteorien for eksempel. Ville du trodd dem hvis noen fortalte deg at de med full sikkerhet visste at den ikke stemte?

Tidligere tiders mennesker var jo også helt overbevist om at det de trodde var sant. At jorda var sentrum i universet og at hvis man seilte for langt ut på havet kunne man dette rett av hele jordkloden. Dette var noe de alle visste. Akkurat som vi vet jorda er rund og at menneskene stammer fra apene også videre.

Tenk om vi alle tar helt feil….

God samvittighet til salgs!

Nå for tiden handler alt om penger og gjør det ikke det, så handler det om hva du kan få kjøpt for disse pengene. En ny fin bil, sydentur eller hva med en ny kone? Ja, til og med god samvittighet får du kjøpt deg. Har du dårlig samvittighet fordi du har glemt bursdagen til dama, kan du alltids kjøpe en dyr og flott diamantring og den dårlige samvittigheten forsvinner i takt med at pengene renner ut av kontoen din.

Og er det andre ting som plager deg, kan du alltids skaffe deg et fadderbarn.
God samvittighet i en fei! Det hele går på autogiro og tilbake får du bilder av et smilende barn og et brev der det står om hvor fælt barnet hadde det før. Men, etter hvert finner du kanskje ut at du egentlig burde hjelpe fler enn kun et enkelt barn, og den dårlige samvittigheten kommer krypende tilbake. Hjelp! Tenker du. Jeg vil ha pengene tilbake, varen holder ikke det den lover.


Men slapp av, hjelpen er aldri langt unna og i desperasjonens øyeblikk finner du nettbutikken til Kirkens nødhjelp. I takt med etterspørselen har tilbudet eksplodert, og du får nå kjøpt alt i fra myggnetting til geiter. Som du betaler for, men aldri ser snurten av. Du kjøper en geit får et bevis på det og en liten landsby i Kongo får en ”geit”, eller du skal i det minste tro at de får en geit. Men seriøst, tror du virkelig at det vandrer 20 000 geiter rundt i Kongo rett etter jul? Tror du de tar en geit, stapper den inn i en kasse, pakker den inn i julepapir og kaster den på første og beste fly, bare fordi DU har betalt 200kr for det? Jeg tru’kke det.

Men for all del, hvis du gir noen en gave derfra er du ivertfall sikker på at du har kjøpt noe de ikke kommer til å bytte. For selv om de fleste ikke hadde blitt så glade for å få dette -------------------------->
brevet i posten, når de egentlig hadde ønska seg en flatskjerm, er det vertfall ingen som har samvittighet til å bytte den!

Er det ikke dine med menneskers ved og vell du er opptatt av, men kjenner samvittigheten tynge så fort det er snakk om miljøet. Kan du alltids kjøpe deg en kvadratmeter. 1 ganger 1 ganger 1 ganger 1 meter av regnskogen. Å nei, du kjøper den ikke som det første steget i å skaffe deg en ny ferietomt. Nei, du kjøper den så du kan få noen andre til å passe på den for deg. Sånn at hvis hele regnskogen skulle bli hogd ned, så kan du med god samvittighet tenke på at vertfall DU tok ansvar for din lille del. God samvittighet i en fei!

Og er det ikke regnskogen du har dårlig samvittighet for, men den ekstra flyturen du hadde råd til etter at du sa opp fadderbarnordningen din, til fordel for en geit. Kan du alltids kjøpe deg klimakvoter for å gjøre opp for den skaden flyturen din påførte miljøet.
Ja, det blir litt av en historie og fortelle barnebarna, når du sitter der i den vesle fjell-landsbyen på toppen av Galdhøpiggen og stirrer utover de enorme vannmassene. ”Ja, så reddet jeg ikke akkurat jorda, men jeg betalte vertfall for de skadene jeg gjorde.”

Selvtillitsboksen

Er det en ting som virkelig plager meg, så er det at det er så utrolig mange jenter som har dårlig selvtillit. Det går utrolig mange dødsbra jenter rundt og slenger dritt til seg selv. Jeg er så stygg og feit og dum. Jeg har feite legger, stygg nese, skeive pupper og misfarga tenner. Hvordan er det mulig å gå rundt å tenke så fæle ting om seg selv? ”If you can’t love yourself, you can’t love anyone” Er det et ganske gammelt og utslitt ordtak som sier. Men det stemmer så utrolig bra. Har du noen gang tenkt på hvor ufattelig mye slemmere vi tillater oss å være mot oss selv i forhold til andre. Alle de stygge tingene du tenker om deg selv, ville du noen gang vært så slem mot en venninne? Nei! Så hvorfor skal du være så slem mot deg selv!? Man skal da være minst like snill mot seg selv som man skal være mot andre.

Det er greit, selvtillitt er ikke noe som kommer over natta. Det tar tid, men mange jenter har ikke en gang tenkt tanken på hvor fantastiske de er. Som den selvsikre jenta jeg er, syns jeg det er skikkelig synd å se at ikke flere jenter har sett lyset. Folk som utståler selvtillit blir oppfattet som mer sexy, noe som igjen øker selvtilliten. Så hvis du først har kommet inn på riktig spor havner du i en evigvarende god sirkel. Mange sier at lav selvtillitt er noe som man vokser av seg etter hvert, men jeg har fått inntrykk av at den lave selvtilliten sitter igjen stadig lengre hos folk. Det flommer over av jenteblader som forteller deg hvordan du skal bedre selvtilliten din og få et bedre liv. Jeg mener mye av dette bare er tull, for selvtilliten kommer innenifra og det er noe du virkelig må gå inn for, og dessuten er du nødt til å innse et par ting først:

Du er fantastisk! Vær fornøyd med det. Du trenger ikke være best eller penest, du er fantastisk. Slutt å mål deg selv opp i mot andre! Det er ingen som kan sammenlignes med deg uansett!

Slutt å tenke negativt! Ja, så kanskje du har små pupper, men rumpa de er så bra at det ikke er noen som legger merke til at de er litt små uansett! Det er bare du som ser det.

Slutt å vær så innbilsk! Du føler deg kanskje skikkelig ekkel, fordi du ikke rakk å dusje i dag og håret ditt er fett, men det kan godt hende at du er den eneste som har lagt merke til det. Folk driver ikke å studerer deg nøye fra topp til tå.

Men av alle de ubrukelige ”hvordan få bedre selvtillitt på et blunk”-rådene, må jeg innrømme at det er et av dem som jeg syns er helt fantastisk.
Komplimentboksen ble det kaldt. Poenget er å sette en boks på bordet ditt hjemme og hver gang noen gir deg et kompliment eller sier noe hyggelig til deg, skal du skrive det på en lapp og putte den i boksen. På dager hvor du er trist og lei eller føler deg nedfor, tar du bare fram boksen og leser gjennom alle de hyggelige komplimentene du har fått. For uansett hvor rart det er, så er det ofte sånn at det er de slemme og vonde ordene vi husker best. Og da er det fint å ha en boks med alle de fine ordene som folk har sagt til deg, når du trenger dem som mest.

Jeg har vertfall funnet fram en boks som jeg gleder meg til å sette i gang med å fylle. Å da gjelder det bare å forsøke å huske og skrive ned vert minste lille kompliment så boksen blir bugnende full av fine ord!

Rånere

Jeg fikk en forespørsel av en av mine to (offisielle) faste lesere. Forhåpentligvis finnes det flere av dere som følger med på bloggen min enn diss to, men det er altså kun 2 offisielle blogger-følgere. Det er ikke så mange, men jeg er veldig glad i de to jeg faktisk har. Så når en av dem først kommer med et ønske, så skal jeg vertfall oppfylle det! Han ville nemlig at jeg skulle skrive et innlegg om rånere, så her kommer det:

Rånere

Dette er en underart av den såkalte nordmannen. Denne rasen finnes med ulik bestanddel over hele Norge og i grensetraktene i Sverige. Dette er en fascinerende art som lett kan kjennes igjen på avstand da parringsropende deres er særdeles høylytte. Hannen kjøper seg en bil, som er selve grunnpilaren i hannens forsøk på å tiltrekke seg en hun han kan parre seg med. (Det må her legges til at det kan forekomme sjeldne tilfeller der også råne-hunner går til anskaffelse av biler, deres formål med denne oppførselen er foreløpig uvisst)

Når bilen er kjøpt gjelder det å gjøre mest mulig for å få den til å skille seg ut, ikke bare fra andre biler for å signalisere at bilen tilhører en råner, men også for å skille seg ut fra andre rånere. Her finnes det en rekke muligheter. Hannen kan forsøke å tiltrekke seg hunnen gjennom lukt (wonderbaum), lyd (feite eksospotter/store høytalere), farge og form (spoilere/felger). Ofte benyttes en kombinasjon av disse tiltakene.

Når bilen er i orden gjelder det å vise fram det man har (lignende atferd kan vi også spore hos påfuglen). For å vise seg fram pleier rånerene og kjøre fram og tilbake på en utvalgt og velegnet ”stripe”. Dersom man skulle ønske å observere denne stadig voksende arten på nært hold, i deres naturlige miljø, gjelder det å finne den lokale rånestripa, der de ikke skulle være spesielt vanskelig å oppdage. Nøkkelord her er bensinstasjon og hovedgate/ handlegate. Rånerene er med få unntak

fredelige og du kan trygt nærme deg dem. Vil du forsøke å komme i kontakt med dem kan det lønne seg å være oppdatert på Biltemas sortiment eller FRPs holdninger til de siste nyhetssakene.

Da gjenstår det bare å si lykke til på rånejakt og husk at rånerne dessverre fortsatt at fredet, så la hagla bli liggende igjen hjemme folkens!

Materialisme

Når ble verden så materialistisk? Enkelte hevder nemlig at dette materialistiske helvete vi har klart å kjøre oss selv fast i, vil roe seg ned som følge av økonomikrisa. Jo, mulig det, men hvordan havnet vi her? Når skjedde dette? Var det etter krigen? Da det endelig ble slutt på rasjonalisering og matkuponger? Da folk begynte å få masse penger til overs som de ikke hadde noe å bruke på? Var det kanskje Jappe-tiden som utløste det hele? Skjedde det over natta eller over et generasjonsskifte?

Hvem sin skyld er det? Er det de bortskjemte barna eller de ettergivende foreldrene? Spiller det i det hele tatt noen rolle hvem sin skyld det er? Materialister er vi nå, enten vi vil det eller ei. Vertfall vi i den ”vestlige delen av verden”, noe som vi strengt tatt ikke kan kalle det lenger, siden de ”nye” landene med stor utvikling og vekst nå for tiden hovedsakelig er i Østen. Men det påstås jo at disse landene i dag gjennomgår en vestliggjøring. Har du hørt et så imperialistisk uttrykk? Hva betyr det egentlig? Betyr det at materialisme er en oppfinnelse som tilhører vesten og som vi har enerett på? Det som skjer i en del land nå for tiden er det bare kopiering det da eller?

Når handelen blir stadig tettere mellom vesten og disse østlige landene, er det bare de som vil bli påvirket av oss? Vil ikke påvirkningen være gjensidig? Kan det tenkes seg at Østens mer åndelige verdier kanskje vill smitte over på oss? Er det kanskje nettopp derfor det spås at materialismen nærmer seg sin død, eller er det klimakrisen som vil sette en stopper for kjøpefesten? Ikke vet jeg, men tror dere virkelig at folk noen gang kommer til å slutte å være så opptatt av ting? Av å ha størst bil, eller kanskje mest miljøvennlig bil. Kommer vi ikke alltid til å ha et ønske om å hevde seg over andre?

Tror du materialismen snart vil gå over?

En liten barnestemme

Det er dumt at det er sånn, hvorfor er det sånn da?

Jeg savner barndommens uskyld. Da spørsmålene handlet om hvor julenissen bodde, ikke om han i det hele tatt eksisterte. Hvorfor kan de ikke bare slutte å kaste bomber på hverandre i midtøsten?

Når man var liten hadde alt en enkel løsning. Var det noe man ikke visste svaret på kunne man bare spørre mamma og pappa som alltid hadde svar. Nå kan man jo for så vidt google det, men i motsetning til google, hadde mamma og pappa alltid rett. I vertfall tilsynelatende. Hvis de sa det var sånn, så var det sånn.

Jeg liker å tro at en enkelt barnestemme kan få de voksne til å begynne å tenke. ”Mamma, hvorfor kan ikke politidamene gå med skaut på hode?”
Barn aksepterer ikke svar som: ”Det blir bare feil. ”
Da må de voksne begynne å tenke litt ordentlig gjennom det de mener. Og forhåpentligvis også hvorfor de mener det. Kanskje går det begge veier. Foreldrene videreforplanter tanker ned i barna, mens barna skaper grobunn for nye tanker hos foreldrene.

Hadde barna styrt verden hadde de kanskje bare sluttet å kaste bomber på hverandre, vertfall når mødrene deres hadde ropte dem inn til middag. Hvordan er det mulig at det er så ”lett” å fortelle barna hva som er rett å galt, når vi ikke har peiling på forskjellen selv?

Når jeg var liten brukte jeg ofte unnskyldningen:

”Ja men hun begynte!”

Da svarte de voksne alltid:

”Det spiller ingen rolle hvem det var som begynte, hold opp begge to!”

Nå sier jeg ikke at krigen i Gaza eller andre kriger er så enkle å løse. Men tenk om det hadde vert sånn da! Tenk om vi kunne være både barnestemmen og voksenstemmen på en og samme tid. Det er flere enn meg som har tenkt denne tanken, Redd barna har i over to år hatt gående et ”barn som fredsagenter” -program. Der barn og ungdommer får muligheten til å forsøke å påvirke alt ifra lokalsamfunnet sitt til verdensledere.

Er deres stemme sterkere? Eller vet de kanskje bare bedre enn de voksne? De har uansett klart å utrette en forskjell og det er det som er viktig. Selv om det er en klisjé, så er det tross alt barna som skal ta over verden en dag.

En liten revolusjon

(PS.Når jeg skriver, skriver jeg det alltid inn i skriveblokka mi først, selv det jeg legger ut på bloggen, senere går det inn i den flotte skrivepermen min!)

Jeg vil fylle opp permen min med massevis av skriblerier, levende beskrivelser og heftige ordbilder. Nye og spenstige formuleringer. På disse stusselige resirkulerte sidene, som senere skal inn i den lilla permen med vampyr kua på, skal en liten revolusjon starte. Blant disse notatene ligger kanskje grunnlaget for mitt gjennombrudd. En dag vil min slurvete skriving revolusjonere utgivelses- og forlagsbransjen.

Det er en kjent sak at jeg er dårlig til å skrive, i det minste hva rettskriving angår. Allikevel har jeg alltid fått gode karakterer både i engelsk og norsk. Ikke fordi jeg kan stave currequlum riktig, men fordi jeg vet hva det betyr. For meg har hver eneste karakter jeg har fått i et språkfag vært en bekreftelse på at god formuleringsevne, blandet med stort ordforråd og lysten til å skrive er mye viktigere enn å kunne staving og forskjellen mellom og/ å.

Jeg kan nå så langt jeg vil, så lenge folk forstår meg. En dag vil man kunne utgi en bok proppfull av skrivefeil! Jeg skal stå i fronten av denne revolusjonen og kalle det kunstnerisk frihet. Du syns kanskje dette høres litt søkt ut? Men da glemmer du det faktum at det allerede har skjedd, om ikke i bokbransjen helt enda, men i musikk verden!
Ja, jeg snakker om Ravi – Utadæsjælåpplevelse.
Hvis han får lov, hvorfor skulle ikke jeg? Greit nok så var (eller er?) han en landeplage som endte opp med å irritere oss alle til døde, men man kan ikke nekte for at det var en liten revolusjon i det han gjorde.

Rettskriving får være for de som er har tid til det, de som kan sette seg i samme kategori som dem som skriver pent når de kladder for seg selv. Når jeg skriver pleier teksten å ligge og koke inne i hodet mitt og da handler det om å få den ned på papir så fort som mulig før den forsvinner. Når jeg skriver forsvinner lett de gode formuleringene hvis jeg ikke konsentrerer meg nok. Hodet ligger alltid en setning lenger foran og da er det ikke alltid like enkelt og holde det hele under kontroll. Jeg har rett å slett ikke tid til å bekymre meg for å skrivefeil, og etter en stund så ble det vell kanskje sånn permanent. Men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive.


”Eventyrskaperen H.C. Andersen hadde dysleksi. Han lærte seg aldri å stave riktig, og det han skrev hadde alltid mange feil.” (Fra boka: ”Hvor mange testikler hadde Hitler?”)

Ingen skal fortelle deg at du ikke kan!