En liten barnestemme

Det er dumt at det er sånn, hvorfor er det sånn da?

Jeg savner barndommens uskyld. Da spørsmålene handlet om hvor julenissen bodde, ikke om han i det hele tatt eksisterte. Hvorfor kan de ikke bare slutte å kaste bomber på hverandre i midtøsten?

Når man var liten hadde alt en enkel løsning. Var det noe man ikke visste svaret på kunne man bare spørre mamma og pappa som alltid hadde svar. Nå kan man jo for så vidt google det, men i motsetning til google, hadde mamma og pappa alltid rett. I vertfall tilsynelatende. Hvis de sa det var sånn, så var det sånn.

Jeg liker å tro at en enkelt barnestemme kan få de voksne til å begynne å tenke. ”Mamma, hvorfor kan ikke politidamene gå med skaut på hode?”
Barn aksepterer ikke svar som: ”Det blir bare feil. ”
Da må de voksne begynne å tenke litt ordentlig gjennom det de mener. Og forhåpentligvis også hvorfor de mener det. Kanskje går det begge veier. Foreldrene videreforplanter tanker ned i barna, mens barna skaper grobunn for nye tanker hos foreldrene.

Hadde barna styrt verden hadde de kanskje bare sluttet å kaste bomber på hverandre, vertfall når mødrene deres hadde ropte dem inn til middag. Hvordan er det mulig at det er så ”lett” å fortelle barna hva som er rett å galt, når vi ikke har peiling på forskjellen selv?

Når jeg var liten brukte jeg ofte unnskyldningen:

”Ja men hun begynte!”

Da svarte de voksne alltid:

”Det spiller ingen rolle hvem det var som begynte, hold opp begge to!”

Nå sier jeg ikke at krigen i Gaza eller andre kriger er så enkle å løse. Men tenk om det hadde vert sånn da! Tenk om vi kunne være både barnestemmen og voksenstemmen på en og samme tid. Det er flere enn meg som har tenkt denne tanken, Redd barna har i over to år hatt gående et ”barn som fredsagenter” -program. Der barn og ungdommer får muligheten til å forsøke å påvirke alt ifra lokalsamfunnet sitt til verdensledere.

Er deres stemme sterkere? Eller vet de kanskje bare bedre enn de voksne? De har uansett klart å utrette en forskjell og det er det som er viktig. Selv om det er en klisjé, så er det tross alt barna som skal ta over verden en dag.

En liten revolusjon

(PS.Når jeg skriver, skriver jeg det alltid inn i skriveblokka mi først, selv det jeg legger ut på bloggen, senere går det inn i den flotte skrivepermen min!)

Jeg vil fylle opp permen min med massevis av skriblerier, levende beskrivelser og heftige ordbilder. Nye og spenstige formuleringer. På disse stusselige resirkulerte sidene, som senere skal inn i den lilla permen med vampyr kua på, skal en liten revolusjon starte. Blant disse notatene ligger kanskje grunnlaget for mitt gjennombrudd. En dag vil min slurvete skriving revolusjonere utgivelses- og forlagsbransjen.

Det er en kjent sak at jeg er dårlig til å skrive, i det minste hva rettskriving angår. Allikevel har jeg alltid fått gode karakterer både i engelsk og norsk. Ikke fordi jeg kan stave currequlum riktig, men fordi jeg vet hva det betyr. For meg har hver eneste karakter jeg har fått i et språkfag vært en bekreftelse på at god formuleringsevne, blandet med stort ordforråd og lysten til å skrive er mye viktigere enn å kunne staving og forskjellen mellom og/ å.

Jeg kan nå så langt jeg vil, så lenge folk forstår meg. En dag vil man kunne utgi en bok proppfull av skrivefeil! Jeg skal stå i fronten av denne revolusjonen og kalle det kunstnerisk frihet. Du syns kanskje dette høres litt søkt ut? Men da glemmer du det faktum at det allerede har skjedd, om ikke i bokbransjen helt enda, men i musikk verden!
Ja, jeg snakker om Ravi – Utadæsjælåpplevelse.
Hvis han får lov, hvorfor skulle ikke jeg? Greit nok så var (eller er?) han en landeplage som endte opp med å irritere oss alle til døde, men man kan ikke nekte for at det var en liten revolusjon i det han gjorde.

Rettskriving får være for de som er har tid til det, de som kan sette seg i samme kategori som dem som skriver pent når de kladder for seg selv. Når jeg skriver pleier teksten å ligge og koke inne i hodet mitt og da handler det om å få den ned på papir så fort som mulig før den forsvinner. Når jeg skriver forsvinner lett de gode formuleringene hvis jeg ikke konsentrerer meg nok. Hodet ligger alltid en setning lenger foran og da er det ikke alltid like enkelt og holde det hele under kontroll. Jeg har rett å slett ikke tid til å bekymre meg for å skrivefeil, og etter en stund så ble det vell kanskje sånn permanent. Men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive.


”Eventyrskaperen H.C. Andersen hadde dysleksi. Han lærte seg aldri å stave riktig, og det han skrev hadde alltid mange feil.” (Fra boka: ”Hvor mange testikler hadde Hitler?”)

Ingen skal fortelle deg at du ikke kan!

Nostradamus

Vellkjent fyr. De fleste har kanskje hørt om han? Men jeg gir allikevel en kort introduksjon:
Nostradamus er en myteomspunnet man som levde på 1500-tallet. Han var utdannet lege og astrolog, men det er ikke det som er så enestående med denne mannen. Hadde han bare vert en alminnelig lege med interesse for astrologi hadde han nok mest sannsynlig forsvunnet stille inn i historien.

Det som gjør denne mannen verdenskjent, selv den dag i dag, er hans syner og spådommer om framtiden. Det har blitt påstått at han har forutsagt alt ifra den franske revolusjonen og månelandingen til 11. September og atombombene. Han var berømt allerede på sin egen tid og ble ansett som det ”moderne orakelet”. Selv den dag i dag har han fortsatt en stor fanskare, som hevder at han er svært treffsikker i sine profetier. Men med store fanskarer følger det også mange kritikere.

Mange kritikere har hevdet at grunnen til at han oppfattes som så treffsikker er at spådommene er så vage at han alltid vil få rett, fordi man kan tolke det fritt. Andre igjen hevder at han var en poet framfor en spåmann. Spådommene hans er nemlig utformet som små dikt, skrevet på rim med fire linjer i hvert vers.

“Alas, how we will see a great nation sorely troubled

and the holy law in utter ruin.

Christianity (governed) throughout by other laws,

when a new source of gold and silver is discovered.”

Den observante leser vil ha merket seg at dette verset ikke rimer i det hele tatt, men slapp av, det har en logisk forklaring. Nostradamus var fransk, versene er altså oversatt fra fransk til engelsk.

Profetiene

Selv om mange hevder at versene hans er veldig vage, noe mange av de også er, så er det en del som inneholder konkrete navn og datoer. De aller mest kjente er disse:
“The year 1999, seventh month,

From the sky will come a great defraying king

To bring back to life the great King from Angoumois,

Before and after Mars to reign by good luck.”

Så hva skjedde i juli 1999?

-Flyet til Jon F. Kennedy jr. kræsjer
-NASA krasjer sin ”

Lunar Prospector spacecraft” i et krater på månen.
Var det dette Nostradamus forutså?

Napoleon?

“Pau, Nay, Loron will be more of fire than blood,

to swim in praise, the great one to flee to the confluence (of rivers)

He will refuse entry to the magpies

Pampon and the Durance will keep them confined.”
Alle kan vel gjøre stavefeil?

Visste du forresten at han omtaler Norge konkret i en av sine profetier? Se her!
“Norway and Dacia and the British Isle

Will be vexed by the united brothers:

The Roman chief sprung from Gallic blood

And his forces hurled back into the forests”

Snakker vi FN (United nations)?

Her følger noen flere av hans spådommer, så du kan bedømme selv hva du tror:

Hitler?

”A captain of Great Germany

Will come to deliver through false help

To the King of Kings the support of Pannonia,

So that his revolt will cause a great flow of blood.”

Mer Hitler?

“From the very depths of the West of Europe,

A young child shall be born of poor people,

He who by his tongue shall seduce a great troop:

His fame shall increase towards the realm of the East.”


Månelandingen?
“Nine shall be set aside from the human flock,

removed from judgment and counsel:

Their fate shall be determined on departure,

Kappa, Thita, Lambda, dead, banished, astray.”

*********************************************************
Hva tror du? Har du noen andre tolkninger av disse?
*********************************************************

PS.
Det er mye rare nettsider om Nostradamus der ute, så vær litt kritisk hvis du vil finne ut litt mer om han. Styr unna sider som denne (her vrir og vender de på profetiene for å få det til å passe til sine teorier). Det finnes utallige oversettelser av tekstene hans, så prøv å finn pålitelige kilder.

Noen gode:

http://www.nostradamus500.com/GenFAQs.htm#10
http://www.nostradamus-repository.org/search/index.htm
wikipedia

Hvordan kan du sove nå?

Hvordan kan du sove nå?
Nå, mens et hjerte blør
Nå, mens et barn blir drept i bombeangrep
Nå, mens en mann tar sist siste åndedrett

Hvordan kan du sove nå?
Det barnet var noens sønn
Den mannen var noens far
Den nyhetssaken var noens liv

Hvordan kan du sove nå?
Mens en framtid går tapt
Mens en enke sitter alene igjen
Mens en tåre triller

Hvordan kan du sove nå?

Jeg savner deg Pappa

Jeg har en stor kampestein av en klump i magen. Den klumpen er fylt til randen med gråt. Den forsvinner nok ikke før tårene som fyller den gradvis tømmes. Det vil ta lang tid, for de kommer bare i små porsjoner nå for tiden. Når folk spør om det går bra med meg vet jeg ikke helt hva de forventer å høre. Jeg sier at det går greit, men hvor bra kan det egentlig gå når jeg nettopp har mistet faren min?

Men det er et greit svar å gi, da slipper jeg å snakke så mye om det. Det er fortsatt veldig vanskelig å snakke om. Hver gang jeg må si at jeg nettopp har mistet faren min kjenner jeg begeret tipper over og tårene begynner å presse på. Jeg vil at folk skal vite hva som har skjedd sånn at jeg slipper å svare på hvorfor jeg er mer stille enn vanlig eller hvorfor jeg kanskje ikke oppfører meg helt som vanlig.

Min situasjon er ikke en typisk situasjon. Selv om jeg bare er 20år kom det ikke som et sjokk at du døde fra meg. Jeg har gjennom hele oppveksten min fulgt deg gjennom utallige sykehusinnleggelser og nå har jeg også fulgt kisten din ut av sykehuskappelet. Det var en dag jeg håpet aldri skulle komme. Selv om jeg for ett år siden fikk beskjed om at du maks hadde 1-2 år igjen å leve, forestile jeg meg at du alltid ville komme deg på beina igjen, sånn som du alltid gjorde. Jeg klarte ikke å forestille meg at du ikke skulle gjøre det.

Vi sa alltid at du var som en katt, med ni liv. Så mange ganger som du hadde vert livstruende syk, eller dødssyk som de kalte det, klarte du deg alltid. Jeg var fullstendig klar over at dette var den tiende gangen, den siste gangen. Du hadde brukt opp dine ni liv. Men allikevel kan man aldri bli forberedt på noe sånt. Jeg ville tro at du kom til å klare deg også denne gangen. Det gjorde du ikke.

Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg enda. Innerst inne tenker jeg vell egentlig at du kommer til å klare deg denne gangen også. Du klarte deg jo alltid. Det er vanskelig å forsøke å innese at det virkelig er slutt. Jeg kommer aldri til å få en klem av deg igjen. Jeg kommer aldri igjen til å få telefoner fra deg bare fordi du kjeder deg og vil snakke. Du kommer aldri til å arrangere den årlige påskeegg-jakten igjen.

Det verste var egentlig å se deg på slutten. Da jeg kom inn på sykehuset og fikk se deg skjønte jeg med en gang at denne gangen ikke var som de andre. Jeg tror du visste det selv også. Du sa du var redd og jeg ville så gjerne berolige deg, men jeg klarte ikke slutte å gråte. Det var fælt å se deg lide mens du lå der og ventet på det uunngåelige.

Det er vanskelig å tenke på at vi skal leve videre uten deg. At du aldri kommer tilbake.

Jeg savner deg pappaen min.