Overvurderes bloggerne?

De tilskrives stadig mer mediemakt. De store mediehusene går mann av huse for å skaffe seg bloggerne. Det virker som de tror at dette er dette som kan være løsningen på den store nedgangen i papiravisene. Er ikke det en eneste stor overdrivelse? Hvor mye makt sitter egentlig bloggerne med? Ja, de store bloggerne når ut til mange mennesker, men de fleste bloggere tas vel med en klype salt? Jeg håper i vertfall det.

For usikre fjortenåringer kan sikkert store bloggere som Voe og Ulrikke Lund framstå som trygge veiledere, men for oss andre litt mer voksne; lar vi oss virkelig påvirke? Jeg må innrømme at jeg leser pent lite blogger selv, så jeg skal kanskje ikke uttale meg for skråsikkert, men leses ikke disse bloggene mest for å le litt, smugkikke inn i andres liv og se på livet på den andre siden?

Det finnes mange forskjellige kategorier av blogger, det er noe de fleste har fått med seg, men det sies jo at det er de store rosabloggene som har størst makt. Disse har vel kanskje til en viss grad litt makt grunnet de lett påvirkelige leserne. Men hva med de andre bloggene, voksen bloggene for eksempel. Her finnes det mange eksempler på kunnskapsrike personlighter som har noe å si om det landet vi lever i i dag. Har disse også en slags meningsdannende makt? Eller representerer de rett å slett fora som åpner for diskusjon?

Spørsmålet er vel egentlig: Har bloggene noe mening? Kan vi virkelig få noe nyttig ut av de? Er de virkelig noe annet enn lett underholding mens man kaster bort tiden foran pc-skjermen?

Jeg er tross alt på utveksling!

Hvorfor sitte på rommet å blogge når man er på utveksling? Det er spørsmålet. Har rett å slett ikke hatt tid/ vært for fyllesjuk til å sette meg ned å skrive. Sorry folkens, men sånn er det bare. Ikke mist trua, jeg kommer tilbake!

Utveksling

Ja, så sitter man her da. På senga som alltid, med en kopp te.
Forskjellen er bare det at senga ikke er din og at den står i Nederland.
Og at teen smaker dritt fordi man totalt misforstod det som sto på pakka.
Og at det plutselig er blitt drit vanskelig å skrive fordi man er blitt totalt språkforvirra. I hodet flyr et virvar av norske, engelske, nederlandske og svenske ord.

Det kjennes rart å være i et annet land og ikke være på ferie; gå i matbutikken å gjøre masse bomkjøp. Stå opp om morningen, ta bussen til skolen mens man totalt nytteløs prøver å late som man er en helt vanlig nederlender. Titte ut av klasseromsvinduet på en by som ser flat og fremmed ut. Drikke seg dritings på øl som er unaturlig billig.

Kjenne hvor såre musklene er etter å ha bert et halvt års bagasje opp til åttende etasje. Bruke 4 timer på å lage middag fordi hele klassen skal spise hjemmelaget middag sammen. Le råhøyt av det nederlandske ordet for 30 på grunn av en intern spøk. Savne å snakke med mammaen sin. Klø seg i hodet mens man prøver å regne priser om til norske kroner.

Diskutere global oppvarming med en latvier. Hjelpe en drita finne med å komme seg hjem. Stå røyksugen og skuffet utenfor matbutikken fordi den stenger mye tidligere enn det man er vant til hjemme. Bli servert fyllemat på sitt aller første nederlandske nachspiel. Innse at det er på tide å ta kvelden når barnetv plutselig kommer på tv skjermen. Ta bilde av hver eneste lille kanal man passerer. Bli lurt til å kjøpe et overpriset kontantkort.

Nyte rapportene om at det er -27 grader hjemme i Norge, mens man ler høyt av ”snø-kaoset” i Nederland som er forårsaket av to ynkelige centimeter med snø. Gå amok i en klesbutikk for deretter å innse at det faktisk ikke var så billig. Skåle med folk fra syv ulike nasjoner som ikke har annet til felles enn et ønske om å lære nederlandsk. Gå av på feil busstopp og gå seg vill. Stue sammen 10 stk. i en seng foran en dataskjerm fordi man vil arrangere filmkveld. Planlegge tur til Amsterdam. Gleden av å finne fram til bussholdeplassen på egenhånd.

Sånn er det å være på utveksling….
.....så langt…..