
Er det fantasien vår som utnytter sitt frie spillerom? Er det vår måte å fordøye alt vi har opplevd i løpet av en dag? Eller er det underbevisstheten vår som endelig våkner til livet?
Man har enda kommet fram til et fasitsvar på dette. Men det kryr jo av drømmetydere og bøker om emnet, så det må jo være noe i det. Eller?

Jeg elsker å drømme, når jeg var yngre likte jeg til og med å ha mareritt. Når jeg drømmer er det som å være med i en film der jeg har hovedrollen, og siden jeg liker skrekkfilmer også, var mareritt selvfølgelig også en hit! Men for å være ærlig tror jeg vi alle opplever drømmer forskjellige. Noen drømmer mer ”abstrakt” om man kan si det sånn. For de går det mer i følelser, farger og skygger, mens andre har det som meg hvor det er ganske realistisk og man drømmer gjerne om folk man kjenner, eller om noe man så eller hørte rett før man la seg. Vi mennesker er forskjellig, det samme er drømmene våre, hvordan kan noen da kalle seg drømmetydere? Og påstå at om du drømte om en klokke så betyr det at du er stressa eller at du snart skal få barn. Hvordan kan de påstå at de samme tolkningene kan gjelde alle? Det er jo helt ulogisk!
Jeg opplever ofte at dersom det har skjedd mye en periode, sånn som når man er på ferie, eller de første dagene tilbake på skolen, at jeg drømmer ekstra mye. Si at det for eksempel har vert en langhelg med tettpakket program, så full av inntrykk at du ikke har rukket å fordøye alt underveis. Da kan jeg drømme om stedene jeg var, tingene jeg gjorde eller folkene jeg var sammen med lenge etterpå.
Derfor tror jeg drømmene er hjernens måte å fordøye alle inntrykkene på, uten at det som skjer i drømmen nødvendigvis kan tolkes til å bety no
e spesielt. Jeg ser på det heller som hjernens måte å spole tilbake videokassetten, slik at den er klar til å ta opp noe nytt dagen etterpå. For husk at vi drømmer hver eneste natt, forskjellen ligger i om vi husker dem sagen etterpå eller ikke. Jeg tror faktisk ikke drømmer er noe mer spennende og mystisk enn det. Men det er jo uansett utrolig gøy og ha dem allikevel.
Man har enda kommet fram til et fasitsvar på dette. Men det kryr jo av drømmetydere og bøker om emnet, så det må jo være noe i det. Eller?

Jeg elsker å drømme, når jeg var yngre likte jeg til og med å ha mareritt. Når jeg drømmer er det som å være med i en film der jeg har hovedrollen, og siden jeg liker skrekkfilmer også, var mareritt selvfølgelig også en hit! Men for å være ærlig tror jeg vi alle opplever drømmer forskjellige. Noen drømmer mer ”abstrakt” om man kan si det sånn. For de går det mer i følelser, farger og skygger, mens andre har det som meg hvor det er ganske realistisk og man drømmer gjerne om folk man kjenner, eller om noe man så eller hørte rett før man la seg. Vi mennesker er forskjellig, det samme er drømmene våre, hvordan kan noen da kalle seg drømmetydere? Og påstå at om du drømte om en klokke så betyr det at du er stressa eller at du snart skal få barn. Hvordan kan de påstå at de samme tolkningene kan gjelde alle? Det er jo helt ulogisk!
Jeg opplever ofte at dersom det har skjedd mye en periode, sånn som når man er på ferie, eller de første dagene tilbake på skolen, at jeg drømmer ekstra mye. Si at det for eksempel har vert en langhelg med tettpakket program, så full av inntrykk at du ikke har rukket å fordøye alt underveis. Da kan jeg drømme om stedene jeg var, tingene jeg gjorde eller folkene jeg var sammen med lenge etterpå.
Derfor tror jeg drømmene er hjernens måte å fordøye alle inntrykkene på, uten at det som skjer i drømmen nødvendigvis kan tolkes til å bety no
