søndag 29. november 2009

Miljøet VS. U-hjelp

Jeg satt nylig på nettet for å se litt på julegaver. I år ønsker jeg meg nesten ingen ting, så derfor tenkte jeg at jeg likeså godt kunne sette opp et par symbolske gaver, som det så fint kalles, på ønskelista mi. Symbolske gaver eller gaver som betyr noe, sånn som håndlagde lys eller engler fra Afrika som er med på å gi fattige en inntekt. Samtidig så jeg på symbolske gaver fra organisasjoner som kjemper for miljøet, sånn som å kjøpe en kvadratmeter av regnskogen. Det var da det slo meg.

Å kjøpe en kaffekopp som er håndlaget i Nigeria er jo ikke miljøvennlig i det hele tatt! Snarere tvert i mot. Nå som det er inn å være miljøvennlig er det samtidig inn å kjøpe for eksempel kortreist mat, da man sparer miljøet for transportutslipp. Hvis jeg da skal kjøpe en håndlagd kopp som sendes fra Afrika er det jo ikke særlig miljøvennlig. For miljøets skyld hadde det vert mye bedre om jeg bare hadde gått og kjøpt en på Hadeland glassverk.

La oss tenke i et litt større perspektiv og ser bort fra julehandelen. Norge og resten av den vestlige verden blir ofte kritisert for å ha høye tollbarrierer, som gjør det vanskelig for utenlandske produsenter å selge sine produkter i Norge. Dette gjør vi for å beskytte vårt eget jordbruk. Mange hevder at løsningen på fattigdomsproblemene i såkalte u-land, er å slutte å stenge disse landene ut av markedene våre, sånn at de kan komme seg ut av fattigdommen og opparbeide seg en robust økonomi. Når det da plutselig blir ”riktig” å skulle kjøpe kortreist, lokal mat, vil ikke situasjonen for disse landene da bli enda verre? Da er det ikke lenger bare tollen som stenger dem ute, men også miljøbevisste nordmenn.

Så hva skal man da velge? Sine medmennesker eller moder jord?
Noen vil kanskje si at vi selvfølgelig må velge jorda! Så får heller de fattige landene ”ta en for laget”. Men blir ikke det for lett for oss å si? Det er jo tross alt ikke oss det går utover.

Hva tror du? Er det virkelig en konflikt mellop miljøansvar og u-hjelp? Og i så fall, hva skal man prioritere?

mandag 23. november 2009

Redd for å være alene?

Nå var det virkelig lenge siden jeg hadde vert helt alene. Jeg hadde nesten glemt hvor behagelig det kan være. Egentlig har jeg alltid vert litt glad i å være alene. Det er litt rart å tenke på at jeg som liten av og til pleide å late som jeg var syk, bare så jeg kunne få vert helt alene i et par timer. Mens nå, når jeg er 21 år, voksen og kan bestemme selv, er jeg aldri alene. Ikke ordentlig vertfall. Er jeg alene nå for tiden leser jeg avisen eller er pålogga på MSN og sitter på facebook. Prøver å holde meg oppdatert på omverdenen, søker kontakt med resten av verden. Skulle nesten tro att jeg til slutt hadde blitt avhengig av alle andre. At jeg har blitt desperat etter alltid å ha noe å gjøre. ”Ingen skal tro at jeg sitter her alene uten å ha noen å gjøre!”

Men er det så ille egentlig? Er det ikke det alle klager over for tiden? At det alltid er noe som må gjøres og at det skjer noe hele tiden? 30-åringer får hjerteinfarkt. 18-åringer sliter med stressnakke. Allikevel er det ingen som vil være alene og bare ikke gjøre noe som helst. Jeg har jo alltid vert lat, så jeg kan vel kanskje ikke utale meg objektivt, men er det virkelig så ille å svare: ”Ingenting”. Når folk spør hva du har gjort i dag?

Folk tar seg jo aldri pause lengre. Pauser hvor du virkelig tar pause fra alt og ikke gjør noe annet enn å tenke og kjenne etter hvordan man virkelig har det. Før satt de på utedassen og plystra en liten trall eller filosoferte over livets mange undre. I dag sitter vi på innedoen vår og plystring er plutselig ikke bra nok lengre. Nå leser vi avisen, løser kryssord eller sudoku, leser do-bøker eller skriver i dem. I gamle dager dro man på skitur eller joggetur og gjorde ikke noe mer enn det. Jeg kan ikke huske sist gang jeg så noen på joggetur uten en plugg i øret.

Er vi redd for å være helt alene med oss selv?

onsdag 4. november 2009

F*** my life!

For de av dere som ikke har oppdaget denne herligheten innen ond humor enda, la meg introdusere denne perlen av en nettside: FML!

FML står for fuck my life og er en side der folk kan skrive inn korte historier fra sin hverdag, som alle bunner ut i FUCK MY LIFE! Finnes det noe morsommere enn å vrenge seg i latter på andres bekostning!? Ikke i min verden vertfall. I tillegg kan man gjøre opplevelsen komplett med å stemme historiene opp eller ned ved å enten trykke "Ja, livet ditt suger" eller "det fortjente du!" Hvordan kan man ikke elske denne siden!?

Er du ikke overbevist enda, så ta en titt på noen av mine personlige favoritter fra FML:

"Today, my good buddy of about two years set me up on a blind date. I got to the meeting point and realized that my date was a guy. My "buddy" honestly thought I was gay. FML"

"Today, I went to my first strip club for my friends birthday. I also found out what my girlfriend does for a living. FML"

"Today, I decided to propose to my girlfriend on the Charles Bridge in Prague. A little boy thought it would be fun to chase a flock of pigeons towards me. I freaked out and dropped the 2 carat diamond ring. Into the river. FML"

"Today, I was at the park when I saw a homeless man sleeping on a bench. I thought it would be funny to throw a small rock at him. He thought it would be funny to pull out his knife and chase me for six blocks. FML"

"Today, I was reported to my principal because someone caught me shooting up at the cafeteria lunch table and as a result I have been suspended from school. I am a diabetic, I was giving myself insulin before I ate crappy school food. FML"